URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Islandslav (Cetraria islandica)

LOKALNAVN
Brannmose, brødlav, brødmose, dravlemose, fjellmose, grisemose, islands lav, matmose

VITENSKAPELIG NAVN
Cetraria islandica (L.) Ach.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Islandslav
Dansk: Islandsk lav, islandsk mos
Samisk: Sarvajaegil (sarva er reinbukk)

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Cetraria har ukjent opprinnelse. Artsnavnet islandic betyr fra Island. Islandslav er navnet også i våre naboland og skyldes lavens utbredelse på Island.

FAMILIE
Fargelavfamilien (Parmeliaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Islandslav er buskformet lav eller mose som tilhører familien Parmeliaceae. Den danner et busklignende, omkring 5-15 cm høy og uregelmessig, gaffeldelt thallus som er olivengrønt til gulbrunt på oversiden. På undersiden er det lysere og hvitflekket. Det tørre lavthallus er bruskaktig og sprøtt, men i fuktig tilstand er det mykt, læraktig og lukter som sopp.

UTBREDELSE
I tørr skogbunn og på svaberg over hele landet.

INNSAMLING
Man bruker hele lavthalluset som droge. Det kan samles inn når som helst i løpet av året. Det innsamlete materialet må renses for smuss og fremmede plantedeler og skadete lavdeler må fjernes. Tørkingen må foregå på et luftig sted ved naturlig varme eller i et tørkeanlegg. Temperaturen skal ikke overstige 30’C. Tørkingen tar ikke lang tid fordi planten ikke inneholder så mye vann. Akkurat som med høy kan man tørke islandslavet på voksestedet og siden bare ettertørke det. Av og til må man se til det lagrete materialet fordi drogen trekker til seg fuktighet fra luften.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Lichen islandicus, islandslav. Den tørkede thallus (selve lavet).
Drogen har en egenartet lukt og bitter smak.

INNHOLDSSTOFFER
Den inneholder 70 % lavstivelse, lichenin. Slim (hovedbestanddeler lichenin og isolichenin), videre fumarprotocetrarsyre, som gir drogen dens bitre smak, antibakteriell usninsyre, vitamin A, forholdsvis mye jod og andre stoffer.
Urten inneholder sterke bitterstoffer (cetrarsyre) og usninsyre.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Urten inneholder sterke bitterstoffer (cetrarsyre), som er appetittvekkende og styrkende. I tillegg inneholder den store mengder lindrende slimstoffer, samt andre stoffer som usninsyre, som i laboratorieforsøk har vist å ha effekt på tuberkuløse mykobakterier, noe som viser lavets antibiotiske effekt.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Indikasjonene og egenskapene hos islandslav er følgende (1):

  • SLIMLØSENDE, hostelindrende og generelt godt for brystet. Ved bronkitt, katarr, astma, luftrørskatarr (trakeitt), og strupekatarr (laryngitt), gir denne urten svært gode resultater.
  • TUBERKULOSEMIDDEL. Islandslav anbefales som tilleggsbehandling ved lungetuberkulose.
  • MOT BREKNINGER. Den er en god hjelp mot vedvarende brekninger under graviditet.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Smittsomme sykdommer (antibiotisk behandling).
 Magesykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01

1. Avkok med 10-20 g per liter kokende vann i to minutter. Skilt så vann for å få bort den sure smaken og kok igjen i 1 fi liter vann som kokes inn til en liter. Drikk 3-4 kopper daglig, varm og søtet med honning.

OMTALE AV ISLANDSLAV
Islandslav forekommer i hosteteblandinger og i andre preparater. En sirup som er laget på islandslav (100 gram karamellsukker, 3/4 liter vann og 10 gram tørr droge kokes langsomt i om lag en halv time) anses å være virksom ved sykdommer i åndedrettsorganene. Det sies også at drogen virker styrkende, stimulerer fordøyelsen og er stoffskiftefremmende. Diabetikere anvender den som en næringsrik erstatning for sukker. Den bitre smaken forsvinner hvis man lar islandslavet ligge 24 timer i vann med litt soda eller pottaske (5 gram for hver liter) og deretter skyller det omhyggelig.

En nordisk urt mot forkjølelse
Bruk av islandslav i folkemedisinen og som nødfôr har lange tradisjoner. Under krigen overlevde en gjeng sabotører på islandslav i tre uker før de skjøt en rein!

Lav, som verken har blader eller røtter, er et godt eksempel på arter med gode overlevelsesegenskaper. De tåler både kulde og tørke, og kan overleve en livløs tilstand i mer enn et år.
 Samene har brukt lav i uminnelige tider. På 1700-tallet ble den anbefalt som medisinsk urt av den store svenske botanikeren Linné.

Kultur og tradisjoner
Henrik Ibsen skriver i Kjærlighetens komedie (1885): Islandslav i godvær høstet, den læger frøkner med vondt i brøstet.

Blomsterspråket
I blomsterspråket er islandslav symbol for sunnhet.

Folkemedisin
Islandslav var apotekervare i Skandinavia allerede på 1600-tallet. Den inneholder 70 % lavstivelse, lichenin. Det gjør at laven blir slimaktig når den kokes. Dette slimet har vært brukt mot hoste, halskatarr og astma. Islandslav ble også brukt mot magekatarr, tæring og ved manglende appetitt og blodmangel. Dessuten skulle den ha både en mild avførende og en oppkvikkende virkning. I veterinærmedisinen ble den brukt ved magekatarr.

Andre opplysninger
Lav danner et næringsfellesskap (symbiose) mellom en sopp og en alge. Sopptrådene, som utgjør mesteparten av lavthallus absorberer mineralstoffer mens grønnalgen utfører assimilasjonsarbeidet.

Farging
Islandslav var også viktig til farging.

GASTRONOMI
Fra 1300-tallet har islandslav vært i det nordiske kostholdet. Det store innholdet av lav-stivelse gjør at islandslav er en verdifull mat- og fôrvekst. Stivelsen gjør deigen seig, og derfor ble laven brukt ved brødbaking. Den virket som jevning, og blandet med rug giver det et sundt brød og en god grød.
«Lavmel» ble laget ved at lav ble tørket i sola og deretter knust. På Island sa gammel erfaring at to tønner renset og vel pakket islandslav hadde samme næringsverdi som en tønne mel. På begynnelsen av 1800-tallet anbefalte Selskabet for Norges Vel islandslav som et verdifullt kosttilskudd i magre år. Særlig i nødsårene 1807-1814 ble det brukt mye islandslav i husholdningene. I oktober 1942 levde en sabotasjegruppe i tre uker hovedsakelig på islandslav på Hardangervidda før de skjøt en rein. Også som dyrefôr var den godt egnet. Sammen med melk og mel ble laven gitt til grisen. Da skulle den øke raskt i vekt.

Gele
Hvis man koker lavet i vann (i forholdet 1 : 20), dannes en gelè med bitter smak.

ADVARSEL
Drogen forårsaker diaré og uvelbefinnende hvis den inntas i store mengder.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.