URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Jernurt (Verbena officinalis)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Verbena officinalis L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Jernurtfamilien (Verbenaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne ett- til flerårige planten har en smal, forgrenet rot og en 20 cm – opptil 1 meter høy, firkantet, stiv og for det meste forgrenet stengel. De nedre bladene er parflikete, mens de øvre er lansettlignende. De nektarrike små, blålilla, ofte hvite, blomstene sitter i glisne aks som blir lengre under modningen. Smaker surt. Fruktene sprekker opp i fire enfrøete delfrukter. Blomstringstid juli-september.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-september.

UTBREDELSE
Jernurt forekommer forvillet enkelte steder i Norge. Den er vanlig i Mellom- og Syd-Europa der den vokser i veikanter og på fuktige steder.

DYRKING
Jernurt foretrekker fruktbar jord. Frøene sås direkte på voksestedet om våren.

INNSAMLING
Det blomstrende skuddet samles inn før planten har rukket å utvikle altfor mange frukter. Man skjærer av den øvre stengeldelen med de blomstrende aksene og de nederste bladene. Det innsamlete materialet bres ut i et tynt sjikt og tørkes uten å vendes ved opptil 30’C. Drogen oppbevares i tette krukker godt beskyttet mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER

Herba Verbenae, jernurt. Planten når den blomstrer. Jo friskere, jo bedre. Drogen er luktløs og smaker bittert.

FRI BRUK
Planten har ingen bivirkninger eller kontraindikasjoner.

INNHOLDSSTOFFER
Planten inneholder verbenalin, en glykosid. I tillegg inneholder det tannin og slimstoffer.
Jernurt inneholder glykosidene verbenalin og verbenin, eterisk olje (hovedbestanddel citral), garvestoffer, bitterstoffer, slim, sukker, hittil lite kjente alkaloider og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Planten virker på det autonome nervesystemet (som ikke kan styres av viljen), spesielt på det parasympatetiske nervesystem, hvor de viktigste funksjonene er fordøyelse, hvile og gjennoppbygning av kroppen som produserer beroligende, krampeløsende, smertestillende, fordøyelsesfremmende og betennelsesdempende virkestoffer.
I tillegg er urten astringerende (sammentrekkende) og oppmykende.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Migrene (1, 2). På grunn av den krampeløsende effekten på pulsåresystemet forebygger den migreneanfall, eller i det minste demper intensiteten. Behandlingen av denne lidelsen er svært vanskelig, og bedre resultater er oppnådd når jernurt er brukt i kombinasjon med andre urter. Jernurt har ikke de uheldige bivirkningene som de smertestillende medisinene som vanligvis brukes ved migreneanfall.
  • Revmatiske smerter, nevralgi (nerveanerter), isjias. Urten brukes både innvortes (te (1) eller avkok (2), og utvortes (kompresser (2) eller omslag (6)).
  • Fordøyelsesplager. Jernurt virker positivt på fordøyelsen, og siden den er astringerende, kan den brukes mot diaré og tarmkolikk.
  • Avlaster leveren (1, 2). Siden den øker leversekresjonen (koleretisk effekt), er den anbefalt ved leverdysfunksjoner. Den krampeløsende virkningen har også god effekt på gallestein.
  • Urindrivende (1, 2). Siden den er mildt urindrivende, gis jernurt i behandling av nyrestein for å lette smertene og drive ut steinene. Den samme drenerende egenskapen har jernurt på fedme og cellulitter.
  • Halslidelser (3). Jernurt er svært bra ved ulike halslidelser, som faryngitt (betennelse i svelget), laryngitt (strupekatarr) og tonsillitt (betente mandler), men også ved sår hals generelt, hvor den kan legges på som omslag (6) og drikkes som te (4).
  • Sinusitt (bihulebetennelse). Jernurt er brukt i behandling av denne plagsomme lidelsen på grunn av den betennelsesdempende og avsvellende effekten. Den kan tas oralt (1), inhaleres (4) og legges på ansiktet i varme kompresser (5).

ØVRIG MEDISINSK BRUK

Sykdommer i nervesystemet. Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet. Magesykdommer. Sykdommer i lever og galleblære. Urinveissykdommer (nyrer og urinblære).

TILBEREDELSE OG BRUK

Siden verbenalin taper seg ved tørking, bør det helst brukes friske planter.

Innvortes bruk

vg01

1. Uttrekk. 15-20 g per mer venn. Drikk 3-4 kopper daglig.

vg01

2. Avkok. 20 g per liter, kokes i 10 minutter. Samme dose som te.

Utvortes bruk

vg01
3. Gurgling. Uttrekk eller avkok anbefales til innvortes bruk, men litt mer konsentrert (40-50 g per liter).

vg01
4. Inhalasjon. Pust direkte over varmt, dampende avkok.

vg01
5. Varme kompresser. Disse lages av sterkt uttrekk eller avkok og legges på det vonde området.

vg01
6. Omslag. Planten moses og pakkes inn i et stykke bomull.

OMTALE AV JERNURT
Jernurt ble vurdert som et universalmiddel som kunne befri en fra alt vondt. Derfor ble Zevs’ tempel på Olympusfjellet vasket med jernurtvann. I middelalderen ble den brukt som magisk urt av trollmenn og spåmenn. 
I oldtiden ble den anbefalt som afrodisiakum («den blåser liv i kjærligheten»), og høyst sannsynlig er det slik. I dag vet vi mer om jernurtens virkelige egenskaper og bruksområder.

Bruk

Lindrer migrene og nervesmerter
Drogen regnes som virksom mot migrene og utmattelse (som medisinalvin), videre ved fordøyelsesbesvær (først og fremst ved lever- og gallesykdommer), ved sykdommer i urinorganene og ved uregelmisseg menstruasjon. Jernurt skal virke stimulerende på stoffskiftet og er nervestyrkende. Utvortes er særlig den friske saften blitt brukt som gurglevann og til omslag og bad av sår som er vanskelige å hele. Jernurt er også blitt anvendt til skylling av blemmer i munnhulen.

Tårnjernurt
I Amerika finnes en art som ligner den europeiske jernurten, i Norge kjent som tårnjernurt (Verbena hastata L.) Sammensetningen og egenskapene til de to urtene er like. Tårnjernurten brukes vanligvis som beroligende middel ved influensa og katarr, spesielt ved luftveisplager.

ADVARSEL
Under svangerskap advares det mot konsum av større mengder jernurt.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.