URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Kamille (Matricaria recutita)

LOKALNAVN
Kamille, kamilleblomst, kanelblom, kannelblom, kannilleblom, kammelblomst, karmelblom, kvitblom, moderurt

VITENSKAPELIG NAVN
Matricaria recutita L.

SYNONYMER
Matricaria chamomilla L.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Kamomill

Dansk: Velluktende kamille
Islandsk: Kryddbaldursbrá, Thefbrá
Finsk: Kamomilla
Engelsk: Wild camomile
Tysk: Echte Kamille

banner_bg_1

NAVN
Det hule blomsterfestet hos kamilleblom ligner en livmor. Det greske ordet for livmor er matrix, som er opphavet til det latinske slektsnavnet på blomsten, Matricaria. Den har hatt to latinske artsnavn. Det gamle chamomilla har sammenheng med blomsterduften, mens det nye recutita betyr flådd. Det norske navnet kamilleblom har vi fått fra utlandet.

FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae), tidligere [Compositae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Ett- til flerårig aromatisk urt som tilhører kurvplantefamillen (Asteraceae). Den har en smal, spoleformet rot og en forgrenet 10-50 cm høy stengel. Bladene er snaue og dobbeltfinnede. Blomsterkurver med prestekragelignende hvite kantkroner og gule midtkroner. Under midtkronene er blomsterfestet hult. Blomsterhoder som blir ca. 2 cm og har en karakteristisk aroma, og smaker. Fruktene er små nøtter. Blomstringstid juni-september.

Den kan ligne balderbrå, men kamilleblom har en aromatisk lukt, og blomsten har hvite randkroner som retter seg nedover. Hos balderbrå ligger randkronene vannrett. Hos kamilleblom er blomsterlestet hult.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juni-september.

UTBREDELSE
Solrikt, på dyrket mark, veikanter og avfallsplasser. Finnes en del steder som ugras, men dyrkes mest. Ikke vanlig, på Østlandet nord til Løten, langs kysten til Værdal og ellers spredt nordover. Sjelden langs kysten nord til Syd-Varanger.

DYRKING
Kamilleblom trenger humus- og kalkholdig jord på solfylte, lune steder. Frøene sås på sensommeren eller tidlig om våren. Plantene må pleies omhyggelig.

INNSAMLING
De nyutsprungne blomstene plukkes med høyst 2 cm lange skaft. Det innsamlete materialet må ikke klemmes sammen under frakting. Det tørkes nøye ved en temperatur på opptil 35’C, og uten å vendes. De tørkete materialet skyves sammen i små hauger, der det blir liggende i et par dager. Siden solles det for å få vekk slam. Oppbevares i tette krukker beskyttet mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Flores Chamomillae, kamilleblomster. Urt, blomst, blomsterhodene.

INNHOLDSSTOFFER
Garvestoffer, bitterstoffer, oljer, svettedrivende glykosider av ukjent sammensetning, det krampeløsende stoffet bisabolol, kumarin, cholin og andre stoffer.

Det viktigste virkestoffet i kamille er den eteriske oljen med antibakterielle komponenter, hvor hovedingrediensen er azulen, og estere. Den inneholder også kumariske og flavoniode virkestoffer, i tillegg til et styrkende bitterstoff.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Kamilleblom inneholder blant annet garvestoff som leger sår, bitterstoff som skjerper appetitten, flyktig olje som hemmer bakterievekst, glykosider som driver svette og bisabolol som løser kramper og duftstoffet kumarin.
 Urten har mange egenskaper som er bekreftet av vitenskapelig forskning.

  • Beroligende og krampeløsende. Urten er fin mot kramper i mage og tarm forårsaket av nervøsitet eller angst (1, 3). Den er også brukt ved alle typer kolikk, spesielt ved kolikk i lever og nyrer, på grunn av den avslappende og beroligende virkningen (1, 3).
  • Tarmgassdempende (karminativ) og styrkede for tarmen. Selv om det kan virke som et paradoks, stimulerer også kamille bevegelsene fordøyelseskanalen. Derfor anbefales den også til nyopererte pasienter og til dem som plages av for mye luft, siden kamille har en tarmgassdempende virkning (1). Kamille virker altså grunnleggende regulerende og balanserende på tarmfunksjonen.
  • Fordøyelsesbefordrende (peptisk). Kamillete anbefales ved oppblåst eller urolig mage.
  • Den virker lindrende ved kvalme og oppkast og er mildt stimulerende på appetitten (1). Jo bitrere kamillen smaker, jo sterkere virker den på den peptiske aktiviteten.
  • Regulerer menstruasjonen. Denne urten stimulerer menstruasjonfunksjonene, normaliserer mengden og regelmessigheten, og demper også menstruasjonssmerter. Dioscorides kalte den Matricaria, fra det latinske ordet matrix (livmor).
  • Febernedsettende og svettedrivende. Fordi den øker temperaturen og derved forårsaker svetting, anbefales den til personer med feber, og spesielt til barn (1).
  • Smertestillende. Kamille lindrer hodepine og i noen tilfeller nervesmerter (nevralgi).
  • Antiallergisk. Noen av egenskapene hos kamille som virker lindrende på allergiske reaksjoner, som astma, og allergisk betennelse i neseslimhinnen (rhinitt) og i øyets bindehinne (konjunktivitt), er også utprøvd. Den anbefales ved akutte allergiske reaksjoner, og også i videre behandling mot nye reaksjoner. De beste resultatene er oppnådd når innvortes behandling (urteteer) (1) er kombinert med utvortes behandling (øyedråper, neseskylling) (2).
  • Sårhelende, mykgjørende og bakteriedrepende. Ved utvortes behandling gir kamille gode resultater ved vask av alle typer sår og hudinfeksjoner (2) Aluzen har vist seg å være effektivt mot hemolytiske streptokokker, gule stafylokokker og spesielle bakterier som gir hardnakkede infeksjoner (proteus). Kamillete har god effekt som øyedråper ved konjunktivitt eller irritasjoner i øyet (2). Den brukes også i kompresser for å lindre betennelser ved eksem, utslett og andre hudsykdommer (3). Vask med uttrekk av kamille demper betennelse i hemorroider (2).
  • Antirevmatisk. Den eteriske oljen i kamille egner seg til massasje ved lumbago, stiv nakke, forstuinger og revmatiske smerter (3).

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Denne urten har vært i bruk som legeplante i lang tid og særlig i Tyskland har man funnet ut mye interessant om planten. Den har en svært god virkning brukt alene mot gastritt (mageslimkatarr) og magesår. Den er også gunstig mot tykktarmkatarr, dessuten ved menstruasjonskramper.
Ypperlig som beroligende middel for barn, f.eks. under tannframbrudd.
Inhalasjon av kamilledamp er gunstig ved hardnakket snue eller bihulebetennelse.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Magesykdommer. 
Sykdommer i de kvinnelige kjønnsorganene. 
Hudsykdommer.
 Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01
1. Uttrekk med 5-10 g blomsterhoder per liter vann (5-6 blomsterhoder per kopp). Drikk 3-6 kopper varm te daglig.

Utvortes bruk

vg01
2. Vask eller skylling av øyne, nese eller endetarm med litt mer konsentrert uttrekk (opptil 50 g blomsterhoder per liter vann). Trekkes i 15-20 minutter og siles godt før bruk.

vg01
3. Bad. Tilsett 2-4 liter konsentrert uttrekk i badevannet. Et slikt lunkent bad har sterk avslappende og beroligende virkning.

vg01
4. Kompresser med uttrekk som nevnt ovenfor, lagt på det aktuelle hudområdet.

vg01
5. Massasje med kamilleolje. Lag kamilleolje ved å varme opp 100 g blomsterhoder i en halv liter olivenolje i tre timer. Sil blandingen og hell på flaske.

OMTALE AV KAMILLE
Kamilleblom er trolig den mest brukte av alle medisinplanter. Siden blomsterbunnen ligner en livmor, ble kamilleblom brukt ikke minst mot kvinnesykdommer. Kamillete er kjent for de fleste.

Når man snakker om urteteer, tenker mange umiddelbart på kamille. Vi kan si at kamille er eneren blant urteteer.
«Gi denne pasienten en kopp kamillete før dere fjerner saltoppløsningen,» sa kirurgen til en sykepleiestudent. Begge sto over en pasient i tenårene, som var operert for akutt perforert, betent blindtarm (apendicitt). Blindtarmbetennelsen hadde ført til at fordøyelsesprosessen hadde stoppet på grunn av peritonitt (betennelse i bukhinnen som dekker innsiden av bukhulen, kalt abdomen, og dens organer).
«Doktor, hvorfor anbefaler du alltid kamillete til nyopererte pasienter?» spurte den kommende sykepleieren etter visitten.
«I mange år har jeg holdt meg til regelen om å gi pasientene kamillete som første orale diett etter operasjoner. Kamille stimulerer de peristaltiske bevegelesene i tarmen, noe som gjenoppretter fordøyelsesfunksjonen som er stoppet opp på grunn av peritonitt.»

Bruk
Kamilleblomster inngår som en viktig bestanddel i luftdrivende teblandinger og i enkelte farmasøytiske preparater. Drogen inngår i teblandinger som regnes som betennelseshemmende og krampeløsende. Kamilleblomstte tilberedes som infusjon og må ikke oppbevares i lengre tid.

Folkemedisin
Kamilleblom ble ofte brukt mot kvinnelige sykdommer og plager. Den greske legen Hippokrates (460-377 f. Kr.) anbefalte den til å fremme menstruasjonen. En annen gresk lege, Dioskorides (1. århundre), skrev at den hjalp de fødende. Noe av bakgrunnen for dette kan vi finne i signaturlæren. En trodde at fødselssmerter, sterke blødninger og hysteri var sykdommer som kom fra livmoren. Denne har likhetstrekk med det hule blomsterfestet hos kamilleblom. Erfaringer fra folkemedisinen har vist at kamilleblom hjelper mot underlivssykdommer. Den roer kvinnen, virker krampeløsende på glatt muskulatur, demper betennelser, dreper bakterier og hemmer gjærsopp (Candida).

Fordøyelsesteen framfor noen
Blomsterkorgene er blant de drogene som er mest solgt gjennom apotek. De er ypperlig råstoff for te.
Kamillete hjelper mot en rekke sykdommer og plager. Den lindrer, regulerer og beroliger magen og er et godt middel mot magesår, magekrampe, luft i magen og kolikk. Teen er også et effektivt klyster ved forstoppelse, særlig hos småbarn.
Kamillete er vanndrivende, driver svette og er et nerveberoligende middel. En sover bedre etter en beroligende kopp kveldste av kamilleblom. Teens beroligende virkning for småbarn har vært kjent gjennom århundrer.

Kamilleblom inngår i teblandinger mot betennelser og til å løse kramper. Den hemmer betennelser på slimhinner og ble derfor brukt ved magekatarr og infeksjoner i munn, hals og nese. Som gurglevann hjalp te mot tannpine og hovne mandler.
Låg av kamilleblom ble brukt til fotbad og til grøt som omslag ved reumatisme. Tinktur, uttrekk av kamilleblom i brennevin, hjalp på sår, verkefingrer, byller, blodsott og leverproblemer.

Kamilleblom kan hjelpe til også på andre måter. Innånding av damp fra kokende låg har lenge vært kjent som en effektiv kur mot luftveis- og hudplager. Dampbad var bra mot hemorroider, katarr i underlivet og betennelser i brysthinnen. Kamilleblom ble båret i krydderpose mot magesmerter og gallestein, og under andre verdenskrig brukte tyskerne kamilleblom på sår.

Annen bruk
Kamilleblom brukes i kosmetikkindustrien, blant annet i hudkrem. Hudkremen inneholder azulen som gjør huden myk og glatt, og den virker lindrende og smertestillende.
Kamilleblom dufter så sterkt at den ble brukt til å døyve lukten av skjemt kjøtt. Den ble også lagt i tøyposer for gi et godt, duftende bad. Unge piker skulle få blondt og fint hår når de vasket det i vann med kamilleblom som var samlet inn jonsoknatten.

Blomsterspråket
I blomsterspråket har kamilleblom et konsist budskap; Du gjør meg oppbrakt ved din nidkjærhet.

Mot insekter
Små poser med kamille i garderoben holder møll og andre insekter borte.

Avslappende
Som tilsetning i badevannet.

Hårkosmetikk
Brunt eller blondt hår blir mer glansfullt og pent om det skylles med kamillete.

FORVEKSLINGSARTER
Kamilleblom må ikke forveksles med arter i slekten Anthemis L., for eksempel toppgåseblom (Anthemis cotula L. ), eller balderbrå (Matricaria inodora L.)
Ifølge de seneste erfaringer virker tilsetning av sporeelementet molybden gunstig på utviklingen av kamilleblom. Den ekte kamilleblom identifiseres gjennom den karakteristiske lukten, de hvite kantkronene og det hule blomsterfestet.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.