URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Kinabarktre (Cinchona officinalis)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Cinchona officinalis L.

SYNONYMER

Cinchona calisaya Wedd., 1848
Cinchona calisaya var. ledgeriana Howard

Cinchona carabayensis Wedd.
Cinchona ledgeriana (Howard) Bern.Moens ex Trimen, 1881

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Engelsk: Quinine Bark tree
Fransk: Quinquina jaune, Quinquina calisaya
Spansk: Quino, Quinquina, Quinina

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Maurefamilien (Rubiaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Busk eller tre i maure-familien (rubiaceae), som blir opptil 30 m høyt. Barken på stammen er rødlig og okerfarget, og i toppen sitter store, grønne motsatte blad. Blomstene er hvite eller rosa.

UTBREDELSE

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Spesielt barken på stammen og grenene, men også på roten, som vokser over bakken.

INNHOLDSSTOFFER
KINABARK inneholder mer enn 20 alkaloider, hvor det blant annet finnes to par isomer: Kinin-kinidin og Cinchonin-cinchonidin.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Disse alkaloidene gjør kinabark til et godt feber-, antimalaria- og styrkemiddel som smaker bittert. Kinabark inneholder også katekine tanniner (som gjør den sterkt sammentrekkende) i tillegg til eteriske oljer, bitterstoffer og stivelse.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Malaria. Dette er sannsynligvis den sykdommen som rammer flest mennesker i verden. Symptomene er høy feber og svettetokter, søvnløshet, hodepine, kvalme og blodmangel (anemi). Malaria er framkalt av diverse protozoer av Plasmodium-genet, som angriper de røde blodlegemene etter å ha blitt injisert av bitt fra anophelesmyggen.
    Alkaloidene i kinabark er svært virksomme ved behandling i akuttfasen av malariaangrep.
De senker feber, lindrer hodepine og kvalme og også generelt ubehag som sykdommen gir. Kinabark har vært brukt i dette øyemed siden inkaenes tid (1, 2).
    Siden midt på 1900-tallet har farmasøytisk forskning utviklet syntetiske anti-malariamedikamenter, som klorokin og primakin, som også virker forebyggende mot sykdommen.
    Men kinin fra kinabark brukes fortsatt med positivt resultat, spesielt i de avsidesliggende områdene i Sør-Amerika og Asia.
  • Febersykdommer. I tillegg til malaria, virker kinabark febernedsettende ved flere infeksjonssykdommer. Virkningen forsterkes ved at den øker utskillelsen av giftstoffer i blodet, både gjennom huden og urinen (urindrivende effekt). Den anbefales ved influensa, virusinfeksjoner og alle typer kroniske infeksjoner (1, 2).
  • Appetittmangel. Alle kinabark-typer, men spesielt den fra det røde kinabarktreet, har markert appetittstimulerende og styrkende effekt. I tillegg er de fordøyelsesfremmende og virker svært bra mot gjæring i tarmen (2).
  • Arrdempende. Ved utvortes behandling er kinin et godt bakteriedrepende (antiseptisk) middel som setter fortgang i helbredelsen. Den brukes ved betennelse i munnhulen (stomatitt), munnsår, tannkjøttbetennelse (periodontitt) og betennelse i svelget (faryngitt) (4). Den brukes også i kompresser på alle typer sår (3).
  • Styrker håret. Når den brukes i kompresser, gir den godt resultat på spesielle typer håravfall (3).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Magesykdommer. Hudsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01

1. Kaia ekstrakt. La 20-30 g kinabark trekke i en liter vann i en time. Drikk én kopp før hvert måltid.

vg01
2. Uttrekk med en halv teskje malt kinabark per kopp vann. Drikk én kopp før hvert måltid, og drikk aldri mer enn fire kopper daglig.

vg01
3. Kompresser med avkok med 30-40 g bark per liter vann. Kok i 10 minutter. Fukt kompressene i resten av væsken og legg dem på hodet i 10 minutter, tre ganger daglig.

vg01

4. Gurglevann og munnskylling med avkok som beskrevet over.

OMTALE AV KINABARKTRE
Et ypperlig febernedsettende og styrkende middel
Kinabarktreet er en nasjonalskatt i landene ved Andesfjellene i Sør-Amerika. Det sies at inka-indianerne i lang tid hadde hatt kjennskap til kinabarkens spesielt gode febernedsettende virkning, men at de holdt det hemmelig for at de spanske erobrerne skulle svekkes av malariafeber.
Grevene av Chinchón, som var visekonger i Peru, tok i 1640 en mengde kinabark med til Spania. På grunn av de fantastiske resultatene som febernedsettende middel, men også styrkemiddel, ble den raskt tatt i bruk over hele Europa, både som styrkemiddel og avkok.
I 1920 greide de franske farmasøytene Pelletier og Caventou å isolere virkestoffene i kinabark; 
To alkaloider kjent som kinin og cinchonin, men også noen flere.
 I dag bruker millioner mennesker kinabark og kinabark-preparater både forebyggende (profylaktisk) og i behandling av malaria.

ADVARSEL
Overdosering til indre bruk kan gi kvalme og oppkast.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.