URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Kjemperøyksopp (Langermannia gigantea)

LOKALNAVN
Blindsopp, fisball, fisisøpp, fissopp, frandsopp, nevesopp

VITENSKAPELIG NAVN

Calvatia gigantea (Batsch ex Pers.) Lloyd

SYNONYMER

Langermannia perlatum
Langermannia gigantea
Lycoperdon gigantea

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

Svensk: Jätteröksvamp

banner_bg_1

NAVN
I Det latinske artsnavnet Gigantea kommer av gigas som betyr kjempe

FAMILIE
Lycoperdaceae

BOTANISK BESKRIVELSE

Stort, rundt eller ovalt fruktlegeme som er hvitt og med en overflate som semsket skinn. Blir normalt 20-60 cm bredt. De største eksemplarene kan bli over halvmeteren i diameter og kan veie bortimot 20 kg.

UTBREDELSE
På nitrogenholdig, næringsrik og åpen grasmark, langs hekker og skogbryn. Den finnes enkeltvis, eller som deler av en ring. Spredt i lave strøk av Østlandet. Den er også funnet i Nordland.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
INNHOLDSSTOFFER
EGENSKAPER OG VIRKNING
BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV KJEMPERØYK
Det finnes over 20 arter røyksopp her i landet. Kjemperøyksopp, stor røyksopp og vorterøyksopp er de som mest blir brukt til mat.

Soppkultur og tradisjon
Kjemperøyksopp kan bli opptil 20 kg og er en av de hurtigst voksende organismer som finnes. Men enda mer iøynefallende er «røykskyen» av soppsporer som oppstår når vi tråkker på soppen. Soppen inneholder flere sporer enn noen annen sopp, om lag 20 milliarder. Hvis alle sporene kunne legges etter hverandre, ville de nådd to ganger rundt jorden ved ekvator. 
Effekten av å trampe på soppen ble undersøkt allerede i 1601 av flamlenderen Clusius. Barn har alltid hatt moro av dette, og lyden som oppstår har gitt opphavet til mange lokale fisenavn.

Folkemedisin
I folkemedisinen ble røyksoppsporene brukt som blodstillende middel. I Nord-Amerika brukte indianere dem til å stanse neseblødninger.

GASTRONOMI
Røyksoppene kan også spises, men da helst i ung alder.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.