URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Kjerringrokk (Equisetum arvense)

LOKALNAVN
Åkersnelle, ekornrumpe, fylarover, jordnøtt, kattrumpe, njoamilsuoidni, reverumpe, saueknopp, saugott, stukk, trollkjerringrokk mfl.

VITENSKAPELIG NAVN

Equisetum arvense L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Åkerfräken
Dansk: Ager padderokke
Samisk: Galvagorddat (rokkegras) og savzarassi (sauagras)
Finsk: Korte
Engelsk: Horsetail
Tysk: Schachtelhalm

banner_bg_1

NAVN
Plantens offisielle navn er åkersnelle, men i folkemedisin og folketro er kjerringrokk mer kjent. Det latinske slektsnavnet Equisetum kommer av equus, som betyr hest, og seta, som betyr stivt hår. Planten kan ligne en hestehale. Artsnavnet arvense kommer av arvum og betyr det som vokser på åkeren. Navnet kjerringrokk viser til de spinneredskapene som var i bruk til på 1500-tallet. En del av dette utstyret ble kalt rokk, og sporeakset på flere snelle-arter ligner på denne.

FAMILIE
Snellefamilien (Equisetaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne flerårige, hardføre planten tilhører snellefamilien (echisetaceae), som blir 10-30 cm høy, opptil 40 cm. Den har en krypende jordstokk som sitter dypt nede i bakken. Rotstokken er forsynt med små knoller.
Hvert år kommer det frem to forskjellige skudd: et ugrenet, brunlig vårskudd og, etter at dette er visnet, et grønt, fint forgrenet, sterilt sommerskudd. Ytterst på de tørre vårskuddene dannes store mengder av sporer som sitter i egne sporehus på et aks.

Den har to typer stengler:
– Noen er forplantningsdyktige, rødlige og uten grener. Ytterst på tuppen sitter et sporehus. Disse stenglene vokser opp først.
– De andre stenglene er sterile, kommer sent på våren og har flere tydelige ledd hvor de tynne, kransstilte grenene sitter.
For millioner av år siden var slektninger av kjerringrokk store som trær.

UTBREDELSE
Fuktige steder/enger, helst på leirbunn og på åkre (særlig potetåkre), i hager er åkersnelle et nesten uutryddelig ugress. Bruk en god flora, da kjerringrokk ofte kan forveksles med skogsnelle. Hele landet, i Jotunheimen til 1600 moh.

INNSAMLING
De forgrenete, grønne sommerskuddene samles inn uten rot. Ved tørkingen sprer man materialet. Temperaturen må ikke være over 40’C og plantene må ikke vendes for at de ikke skal bli ødelagt eller miste deres opprinnelige farge. Drogen må oppbevares løst pakket i tette krukker og beskyttes mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Wquiseti, åkersnelleurt, kjerringrokk. Hele planten. De sterile stenglene og grenene.
Drogen er lukt- og smakløs. Det knaser når man biter den istykker.

INNHOLDSSTOFFER
Flavonoider som virker urindrivende, saponin (equisetonin), flavonoidene luteolin og isoquercitrin, organiske stoffer, og ulike organiske syrer og harpiks.. Kjerringrokk inneholder mye, opptil 16 % kiselsyre. Den er forøvrig en av de urtene som er mest rik på viktige mineraler som kiselsyre, kalsium, natrium, silisium, kalium, mangan, jern, magnesium, svovel osv.

EGENSKAPER OG VIRKNING

  • Mest anvendelig ved blære- og nyre- sykdommer.
  • Gunstig virkning på nervesystemet – sannsynligvis p.g.a. sin kiselrikdom.
  • Akne (kviser) og eksem bedres ofte ved hjelp av denne urten. (Symptomene kan noen ganger bli litt verre den første uka, da nyrene stimuleres til å fjerne avfallsstoffer via huden.)
  • Blære- og underlivslidelser har godt av dampbad tilsatt kjerringrokk. Avkok kan også bruke til å vaske sår og byller som vanskelig vil gro.
  • Gjennom sin drivende virkning har kjerringrokken hatt fin virkning mot visse former for fedme.
  • Kiselsyren øker elastisiteten i hud og bindevev. Planten brukes derfor til både hår og hudpleie.
  • Den virker remineraliserende, urindrivende, blodrensende og blodstoppende, og brukt utvortes virker den også sårhelende.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Kjerringrokkte og uttrekk av planten brukes mot luftveislidelser, gulsott, leddsmerter, slapphet nervøsitet, sår, utslett, åreforkalkning, mot indre og ytre blødninger, som avføringsmiddel og som vanndrivende middel. Det er flavonoider og saponin i planten som gjør at den virker lett vanndrivende.
Best resultat oppnås når den brukes samtidig både innvortes (urtete) og utvortes (på huden).
Dette er de viktigste bruksområdene:

  • DEGENERATIVE PROSESSER i huden, bindevevet og skjelettet. Nyere forskning på betydningen av silisium for kroppen, har vist at dette sporstoffet er til stede i både hud, negler, brusk, skjelett og leddbånd. Her stimulerer silisium regenerasjon av kollagen- og elastin-fibrene som danner alle disse elementene, og hvor aldringsprosessen gjør at de taper konsistens og elastisitet. Silisium hjelper til med oppbygging av vevet vårt, for uten dette stoffet ville ikke syntesen mellom kollagen- og elastinfibrene være mulig (katalysator-effekt).
    Men selv om silisium også er funnet i korn og ølgjær, er kjerringrokk den urten med høyest innhold organisk silisium, det vil si kombinert med proteiner (O,5-0,8 %). Isolert silisium, som er kjemisk rent, kan ikke opptas og utnyttes av kroppen.
    Rynker og strekkmerker blir dannet ved aldring, overvekt eller brått vekttap, graviditet, muskelspenning, osv. Kjerringrokk bedrer hudens utseende og gjør den myk og elastisk, både når den tas oralt (1, 2) og brukt som kompresser (3).
  • Svake eller sprø negler (1, 2).
  • Slappe bryster. Når man legger kompresser på brystene, virker den styrkende og oppstrammende på vevet (3). Denne effekten øker om man i tillegg drikker uttrekk (1).
  • Åreknuter, abscesser, infiserte sår, eksem, betennelse i øyets bindehinne (konjunktivitt). Kompresser med kjerringrokk virker svært bra på grunn av de sårhelende egenskapene.
  • Artrose (slitasje i leddbrusken). På grunn av silisiuminnholdet og den blodrensende effekten, er kjerringrokk formodentlig et av de få midlene som beviselig kan hjelpe ved denne kompliserte sykdommen (1).
  • Osteoporose (tap av benvev). Silisium stimulerer osteoblaster og fiberblaster-aktiviteten. Dette er bindevevceller som syntetiserer kollagenfibrene og danner grunnvevet i knoklene (1).
  • Avkalkning, brudd, engelsk syke. Silisium fremmer opptak og lagring av kalsium i skjelettet (1).
  • Arteriosklerose (åreforkalkning). Nyere forskning viser at mangel på silisium er en viktig årsaksfaktor. Silisium virker forebyggende og kanskje også oppbyggende på svake arterier, ved å stimulere regenerasjonen av elastiske fibre i arterieveggene (1).
  • Ødem (væskeansamling i vevet), nyrestein, urinveisinfeksjoner, urinsyregikt, overskudd av urinsyre, og ved behov for en mild, men effektiv urindrivende og blodrensende effekt (1, 2).
  • Blødninger. Kjerringrokk har en betydelig hemostatisk effekt (stopper blødninger), både ved lokal behandling og tatt oralt. Ved neseblødninger (epistaxis) brukes en gastampong i nesen, fuktet med konsentrert avkok (4). Ved blødende hemorroider legges kompresser fuktet med avkok på endetarmsåpningen (anus) (3). I begge tilfeller forsterkes den blodstoppende virkningen om man også drikker avkok (1).
  • Ved kraftig menstruasjon (hypermenoré), magesår (forårsaket av for eksempel sår på mage eller tolvfingertarm), eller blødninger i bronkiene (for eksempel som følge av tuberkulose), vil avkok av kjerringrokk virke helbredende på det blødende vevet og også stanse blødningene (1). Men ved alle disse tilfellene må man selvsagt kontakte lege.

Drogen har inngått i en rekke farmasøytiske preparater. Den er blitt tilskrevet effekt ved åreforkalkning og ved visse kvinnesykdommer. Den er blitt brukt til spyling av nesehulene ved snue og gjentatte neseblødninger, til omslag og vask ved hudsykdommer og som badetilsetning ved hemorroider. I husholdningen brukes urten til pussing av tinn.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Urinveissykdommer (nyrer og urinblære).
 Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet. 
Blodsykdommer.
 Sykdommer i de kvinnelige kjønnsorganene.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01
1. Avkok med 40-50 g urt per liter vann. Kok på lav varme i 10 minutter. Drikk 3-5 kopper daglig.

vg01
2. Frisk plantesaft. Tre spiseskjeer til hvert måltid.

vg01
3. Kompresser fuktet med avkok som nevnt over, men litt mer konsentrert (100-150 g urt per liter vann). Disse kompressene legges direkte på det vonde området, som bryst eller endetarmsåpning.

vg01

4. Nesetampong med gas luktet med konsentrert avkok som nevnt over (se kompresser).

OMTALE AV ÅKERSNELLE/KJERRINGROKK
Kjerringrokk heter offisielt Åkersnelle og er en gammel plante i folkemedisin og folketro.

Kjerringrokk er, botanisk sett, en svært original urt. Den er såkalt kryptogam og, som bregner, reproduserer seg selv gjennom sporer. Disse sporene finnes bare i den såkalte fertile (fruktbare) stengelen, som vokser opp om våren, og minner om asparges.
I dag er den høyt skattet på grunn av innholdet av silisium, et mineral som spiller en stor rolle i regenererasjonen av vev.

Folkemedisin
Kjerringrokk har vært brukt som legeplante i mer enn 2000 år og ble anbefalt av den greske legen Dioskorides (1. århundre). På 1700-tallet anbefalte tyske leger kjerringrokk som et probat middel for blærer og nyrer, og naturlegen Sebastian Kneipp (1821-1897) hadde kjerringrokk med i urtekuren. I Kautokeino drakk samene kjerringrokkte som et godt middel mot gikt.
Hårvask med kjerringrokkte som var trukket på sporebærende skudd ga et tykkere og mer glansfullt hår.

Danner nytt vev
Avkok har vært brukt til å vaske sår og byller som ikke ville gro. Damp- og sittebad var rådgjerd mot mange typer underlivslidelser. År om annet blir det solgt 4,5 tonn kjerringrokk-droge på apotekene.

Kultur og tradisjon
I folketroen ga planten varsel til sauebonden. Når den femte kransen på de sporebærende vårskuddene var kommet, kunne sauene slippes på beite. Sauene spiste gjerne disse skuddene, derav lokalnavnet saugott.
Men ikke bare skuddene har vært attraktive som fôr. På kjerringrokk-røttene vokser næringsrike knoller, og de har vært spist både av folk og fe.
Kjerringrokk var et pussemiddel for tinn, og planten ble også brukt til farging.

Andre opplysninger
Åkersnelle er en av de viktigste kiselsyredrogene. Ifølge den nyeste kunnskap skal den også være rik på vitamin B. Kiselsyre forekommer i mange planter, men først og fremst hos snellene. I tidligere geologiske perioder var disse plantene store som trær og dominerte plantelivet. I dag finnes kun slekten Equisetum med 25 arter.

ADVARSEL
Planten er giftig i større mengder. Det foreligger forvekslingsfare med andre, beslektede arter, hvis plantedeler ikke må inngå i drogen.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.