URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Kompresser

Urteomslag og urteinnpakninger hører til noen av de eldste behandlingsmetodene i folkemedisinen. Vi skiller mellom våte og tørre, varme og kalde omslag og innpakninger.

Varme eller lunkne omslag og innpakninger er blitt brukt for å lindre krampe og i sykdomstilfelle der forløpet skal påskyndes. Kalde derimot er blitt brukt mot feber og visse betennelser samt ved bloduttredelser.

Omslag eller kompresser legges over de stedene der det gjør vondt (panne-, hjertekompresser). De består av en duk som er sammenlagt flere ganger, og som er gjennomtrukket med et drogeavkok. Etter oppvridning bindes den om med en tørr flanells- eller ullduk.

Kompresser er enklere å bruke enn kataplasma, men effekten er svakere.

SLIK LAGES KOMPRESSER
Bløtlegg et stykke gas eller flanell i urtete, plantesaft, tinktur eller et annet flytende urtepreparat.
Legg den en stund på det aktuelle hudområdet; tiden avhenger av planten som er brukt (vanligvis i 5-10 minutter).
Hvis gasstykket eller flanellen blir tørr, så bløtlegg den igjen. Det er bedre å skifte kompress noen ganger om dagen enn å bruke den samme i én lang periode.
Noen planter kan farge av på huden når de brukes i kompresser, spesielt de som inneholder tanniner (sommereik, valnøtt, svartor). Gnir du lett med sitron, vil du få tilbake den normale hudfargen.

SLIK BRUKES KOMPRESSER
Kompresser brukes til sårbehandling og som antiseptisk middel på skader og sår på huden (svartor, åkermåne, hasselnøtt, ringblomst, blomkarse, løk, kål, kjerringrokk, eføy, valnøtt, lakrisrot, sommereik), for penere hud (jordbær, trollhassel, rose, lind), for øynene (kornblomst, kamille), eller som smertestillende eller smertelindrende middel (hvete, misteltein).

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.