URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Krekling (Empetrum nigrum)

LOKALNAVN
Bjønnbær, grisebær, kreglebær, kreke, krekebær, krekje, krekjebær, krekleng, krykling, kryselbær, krægelsbær, krøkebær, krøkling, kråkebær, kråkbær og kråkskjit, megdall, migardall, migbær, pessbær, pessravall, pisraval, pissbær, raval, skrekling, svartbær, trøstebær og tystebær. Flere navn er av formen krøk, krøkje og krøyk

VITENSKAPELIG NAVN
Empetrum nigrum L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Kråkbär, kråkris, refva
Dansk: Revling, krækling

Samisk: Vuor’camuor’, cap’ pesmuor’
Islandsk: Krækilyng
Finsk: Variksenmarja
Engelsk: Crowberry

Tysk: Krähenbeere, Rauschbeere, Trunkelbeere

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Empetrum kommer av petro, klippe, og empetrum, som betyr at den finnes på klipper. Nigrum er svartaktig. Navnet krekling brukes noen steder i Norge, men ellers brukes lokale navn i stor grad.
 Lokalnavnene kråkebær, kråkbær og kråkskjit kan ha flere forklaringer. Noen mener at navnene skyldes at bæra har samme farge som kråka, mens andre viser til fuglens interesse for planten.
Lokalnavn som pissbær og migbær skyldes at kreklingsaft virker vanndrivende. Fikk barna for mye i seg om kvelden, ble senga våt.

FAMILIE
Lyngfamilien (Ericaceae), inklusive Kreklingfamilien (Empetraceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Blir opptil 20 cm høy. Den er en eviggrønn busk med lange, krypende skudd.

UTBREDELSE
Lyngmark og rabber over hele landet. Den er vanligst i lavlandet. En av våre mest hardføre og nøysomme vekster, som ikke krever mye av jordbunnen. Men den må ha lys nok.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
INNHOLDSSTOFFER
EGENSKAPER OG VIRKNING
BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV KREKLING
Kreklingbæra har slukket tørsten hos mang en skog- og fjellvandrer. Men så må en tisse, ettersom bæra virker vanndrivende. Krekling er råstoff i aperitiffen Frost.

Folkemedisin
Kreklingsaft ble brukt mot skjørbuk, selv om innholdet av vitamin C er lavt. Saften har også vært brukt som avføringsmiddel, mot kolikk og mot diverse luftveislidelser som forkjølelse, heshet, hoste, bronkitt og slimdannelse.

Annen bruk
Kreklingskuddene skal ha vært brukt til å flette tauverk. Dette var svært sterkt og ble brukt til å gjøre fast tekkematerialer på tak. Riset var materiale for koster og skrubber.

Blekk og farging
Kreklingsaften ble brukt til blekk og også til farging.

Føde for rype
Krekling er viktig føde for rype. Lokalnavn som kråkbær og kråkskjit viser til kråka, men også andre fugler beiter i kreklinglyngen.

GASTRONOMI
De blanke, svarte bæra inneholder mye saft og har vært et viktig næringsmiddel i lang tid. På Færøyene er det godt med krekling, og her vokste kong Sverre opp. I 1186 oppfordret han de tyske handelsmenn i Bergen til å legge vin på krekling, som erstatning for den importerte vinen. Seinere søkte norske prester Paven om å få bruke bærvin av krekling som altervin fordi druevin var for dyrt. Søknaden ble avslått.
Kreklingbæra var viktig i kostholdet hos samer og eskimoer. De tåler godt å bli fryst ned, og ble derfor lagt i reinsdyrmager eller skinn om vinteren. De kunne også ha blitt gravd fram under snødekket.
Den norske krøkebær-aperitiffen Frost har vært med på å gi bæret en renessanse i vinproduksjonen.
Av bæra lages en syrlig saft som kan være en leskende tørstedrikk. Lokalnavnet tystebær kommer av tyst, tørst, og vitner om dette. Saften kan foredles til vin og likør. I våre dager har vinen fått en renessanse i den norske aperitiffen Frost. Frost får sin aroma ved at smaksstoffene i kjernene er blitt trukket ut ved maserasjon. Det samme skjer når vi putter en tepose i varmt vann.
Treak var et snop som ble laget ved at kreklingsaft ble vridd ut av bærene, tilsatt sukker og kokt inn til en tykk masse. På Island ble saften kokt inn til en «sunn» drikk.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.