URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Kveke (Elytrigia repens)

LOKALNAVN
Elsing, skjenngras og Skjænngras i Trøndelag. 
Andre lokalnavn er innerst, inngras, kukku, kvege, kveko, kveku, kvekje, kvekku og kvik

VITENSKAPELIG NAVN
Elytrigia repens (L.) Desv. ex Nevski

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Norrønt: Kvikr

Svensk: Kvickrot

Dansk: Kvik

Finsk: Juolavekuä

Engelsk: Coach
Tysk: Quecke

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Elymus kommer fra elymos, det greske navnet på hirse.
 Artsnavnet repenes betyr krypende. Navnet kveke kommer av norrønt kvikr, som betyr levende. Kanskje kan navnets betydning ses i lys av plantens uvanlig gode spireevne.

FAMILIE
Gressfamilien (Poaceae), tidligere (Gramineae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Hardfør urt i gressfamilien (poaceae, alternativt gramineae), som blir 40-100 cm høy. Store krypende rotstokker med skudd hvor det vokser små røtter.
Den har et omfattende rotsystem, og etter jordbearbeiding vokser nye planter opp fra biter av jordstenglene.

UTBREDELSE
Ved seinere tids åkerbruk er kveke blitt spredt og utbredt, og nå er den et av de verste ugras i åkeren. Vanlig i Sør-Norge, men mer spredt nordover.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Rotstokken.

INNHOLDSSTOFFER
I røttene finnes en flyktig olje som for det meste består av agropyren. Tricitin. Slimstoffet triticene, en eterisk olje med antibiotisk virkning, kalium, silikon og flere karbohydrater.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Rotstokken hos denne planten inneholder slimstoffet triticene, en eterisk olje med antibiotisk virkning, kalium, silikon og flere karbohydrater.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Te av røttene er vanndrivende og er blitt brukt mot en rekke sykdommer og plager som luftveissykdommer, reumatisme, lidelser i indre organer og blære.
Den har urindrivende, bakteriedrepende og mykgjørende virkning, og brukes derfor på følgende måter:
– BAKRERIEDREPENDE og BETENNELSESDEMPENDE ved blærebetennelse (cystitt), urinrørsbetennelse (uretritt) og urinveislidelser i alminnelighet (1).
– URINDRIVENDE og BLODRENSENDE, mot nyrestein, gikt, leddbetennelse (artritt) og cellulitter (1).
– SVETTEDRIVENDE ved infeksjonssykdommer med feber (influensa, forkjølelse, meslinger, skarlagensfeber, osv.) (1).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Smittsomme sykdommer (antibiotisk behandling).

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01
1. Avkok med 30-50 g tørket rotstokk per liter vann. Kok i 10 minutter. Drikk 2-4 kopper daglig.




OMTALE AV KVEKE
Urindrivende og mykgjørende
De kraftige fiberrøttene hos denne planten, som mange bønder betrakter som ugress, brukes også som visper og kosteskaft. Men kveke er mest effektiv som feiekost for blod og nyrer.

Kveke er et av våre mest plagsomme ugras. Men i tidligere tider, da blad og rot var nødsfôr både for folk og fe, var kveka en nytteplante. I Japan selges hermetisert kveke i boka som styrkemiddel.

Kultur og tradisjon
Kveke er nevnt som problem i litteratur fra 1700-tallet. Den trives i rått og kjølig vær, ikke minst i Trøndelag, der det heter at elsing (lokalt navn på kveke) er den største plagen etter Svartedauen.

GASTRONOMI
Jordstengelen inneholder blant annet tricitin, et lett oppløselig og fordøyelig karbohydrat. Den inneholder også vitaminer og smaker lakrisaktig søtt. 
Jordstenglene ble tatt opp om våren, og de var et verdifullt fôrtilskudd, mest til kuer. I stedet for vanlig høy fikk kyrne også bladene av kveka.
I nødstider ble røtter og frø malt til brødmel. Det ble laget kvekepannekaker av en melblanding av jordstengler og korn. Ble jordstenglene kokt lenge i vann, fikk en fram en sirup. Denne ble brukt som søtningsmiddel. Ristede jordstengler ble brukt som kaffeerstatning.
I Seljord ble det brygget øl på kveke. Ølet smakte godt, men det var litt bittert. I Japan blir jordstengler lagt ned hermetisk og solgt som styrkemiddel.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.