URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Lagring av urter

LAGRING
Drogene tillages og lagres adskilt alt etter art, opphav og innhøstingsår. Dette foregår i tillukete og uskadde papirsekker eller pappkartonger med innlegg av papir. Lagringsrommene må ha god ventilasjon, og være tørre, svale og frostfrie. Særskilt ømfindtlige blad- og blomsterdroger oppbevares i mørke glasskar eller kartonger oppstivet med plater. Større mengder lagres i sterkere papirsekker, i trekasser eller tønner med innlegg av vokset papir. Sterkt hygroskopiske droger, d.v.s slike som drar til seg fuktighet fra luften, må ved lengre tids lagring oppbevares i tette kasser med dobbelt bunn. Den øvre bunnen skal være giennomhullet, og den nedre bunnen belagt med ulesket kalk (kalsiumoksyd) som absorberer fuktighet (forsiktig med den uleskete kalken. Den må ikke utsettes for vann da dette vil utvikle sterk varme. Ulesket kalk i øynene kan medføre blindhet). Nå og da må kalken fornyes. Nye droger må ikke blandes med gamle.

vg01
Under lagringen må drogene beskyttes mot sollys og fuktighet, mot skarpe lukter, gasser, støv og mugg. Dessuten mot insekter, rotter, mus og andre skadedyr.

vg01
Giftige droger (toksiske droger, separanda) skal lagres i særskilte rom adskilt fra andre droger. Ved håndtering av giftstoffer må vi bruke munnbind og eventuelt også beskyttelsesbriller, da selv støvet fra drogene er giftig.

vg01
Pulveriserte deler av enkelte droger, særskilt de som inneholder bitterstoffer, virker irriterende og kan forårsake uttørking av slimhinnene i hals og nese. Når vi behandler disse drogene bør vi binde et stykke gas for munn og nese. Beskyttelsesbriller bør også brukes. Etter arbeidet skyller vi øynene med rent vann.

vg01

Droger som inneholder eteriske oljer må likeledes oppbevares adskilt fra andre droger, for ikke å ødelegge vellukten slik at kvaliteten forringes. Vi bør ikke la dem ligge i friluft lengere enn absolutt nødvendig, og vi må tørke dem så fort som mulig. Skulle det på grunn av dårlig vær skje at den naturlige tørkingen drøyer for lenge, bør tørking og ettertørking fortsette i kunstig varme. Temperaturen må ikke overstige 30-35’C. Røtter skjæres vanligvis ikke opp. Dette for å hindre at den eteriske oljen fordunster. Ved å lagre drogene i lufttette pakninger forhindrer vi tap av eteriske oljer. Ved altfor lang lagring blir imidlertid drogene Verdiløse. Hygroskopiske droger skal tørkes, respektivt ettertørkes, fort, lagres forsiktig og ofte etterses. Det samme gjelder droger som inneholder glykosider, alkaloider eller andre ustabile forbindelser. Særskilt oppmerksomhet bør vies de drogene som inneholder hjertevirksomme glykosider. Forsiktighet anbefales også ved lagring av garvesroffdroger. Garvestoffer ødelegges nemlig i luften, og derved nedsettes drogenes virkning.

Ved innsamlingen, tørkingen og lagringen må vi etterse drogenes utseende, renhet og kvalitet. Jo større omsorg vi vier plantematerialet, desto mere virksomme blir de drogene vi fremstiller av det.
Mange medisinplanter dyrkes i stor stil på egne plantefelt, men også dyrking i små hager, ja til og med i verandakassen og vinduskarmen kan gi en lønnsom avkastning. I blomsterpotter ved vinduet kan vi dyrke vitamlnrike grønnsak- og krydderplanter for vinterforsyning. I billedavsnittet er det tatt med noen planter som egner seg bra til dyrking i egen stue. Men også gressløk, hvitløk, karse, dill, persille, selleri m.fl. kan drives frem av frø i lave blomsterpotter, eller av jordstengeler og røtter i vannfylte fat.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.