URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Legelobelia (Lobelia inflata)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Lobelia inflata L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Klokkefamilien (Campanulaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Ett- til toårig, hårete urt som tilhører lobeliafamilien (Lobeliaceae). Planten har tallrike, trådlignende røtter og en opprett, lite forgrenet, 10-15 cm høy stengel med tydelig fjærnervede blad. Blomstene er blekblå. Frukten er en oppblåst kapsel med mange frø. Blomstringstid juli-august. Planten inneholder en giftig melkesaft som har tobakkslukt.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-august.

UTBREDELSE

DYRKING
Lobelia stammer fra Nord-Amerika og dyrkes i Europa, men ikke lenger nord enn Tyskland. Den foretrekker porøs, humus- og næringsrik, temmelig fuktig leirjord på skyggefulle steder i ly for vinden, og i strøk med mildt klima. Formeringen skjer ved å så frøene i drivbenk eller på voksestedet i grundig bearbeidet jord. Ved frøsåingen bør det tilsettes en hurtigvoksende såkalt markeringsplante.

INNSAMLING
Det avblomstrete skuddet samles inn så snart de første fruktene begynner å modne. Tørkingen må foregå ved kunstig varme i opptil 40’C, og isolert fra annet plantemateriale. Drogen må beskyttes mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Lobeliae, lobeliaurt. Den svakt illeluktende drogen tilhører separandene.

INNEHOLDER
Tallrike meget giftige alkaloider (lobelin, lobelanin, lobelanidin, lobinin og isolobinin), organiske syrer, fytosterolen inflatin, eterisk olje, harpiks og andre stoffer. I frøene er det også en fet olje.

OMTALE AV LEGELOBELIA
Bruk
Drogen er inngått som bestanddel i mange analeptika (midler som på- virker åndedrettet, blodomløpet og hjerne- og hjertefunksjonene) og som astmamiddel. Lobeliaurt er også blitt brukt som avvendingsmiddel for røykere.

ADVARSEL
Lobelia er en giftplante. Forgiftninger kan føre til lammelse av åndedrettsorganene og kvelning.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.