URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Legesteinkløver (Melilotus officinalis)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Melilotus officinalis (L.) Lam.

SYNONYMER
Melilotus officinalis (L.) Pallas

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Erteblomstfamilien (Fabaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
En toårig plante som tilhører ertefamilien (Fabaceae), med spoleformet rot og en 30-150 cm lang, nedliggende og forgrenet stengel. De små bladene er trekoblete med eggformete småblad med tannet kant. De nektarrike blomstene sitter i glisse, akslignende klaser. Blomstringstid juli-september.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-september.

UTBREDELSE
Ved ballastplasser, havner og veikanter på Østlandet, langs kysten nord til Alta.

DYRKING
Som andre erteblomstrete foretrekker legesteinkløver kalkholdig sandjord. Den er en hardfør plante som tåler tørke og frost.

INNSAMLING
Den blomstrende urten samles inn, legges ut i et tynt lag og tørkes ved opptil 35’C. Det tørkete materialet må beskyttes mot lys og fuktighet, og oppbevares i tette krukker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Meliloti, legesteinkløver. Drogen har en sterk kumarinduft og en litt bitter smak.

VIRKESTOFFER
Kumarin og melilotin (i den ferske drogen er begge stoffer glykosidbundet, men de frigjøres ved tørkingen), slim, cholin, eterisk olje, garvestoffer, harpiks, flavonfargestoffer og andre stoffer.

OMTALE AV LEGESTEINKLØVER

Bruk
Innvortes er legesteinurt blitt anvendt ved blant annet hoste, luftrørskatarr, astma og åreforkalkning.
Utvortes kan den brukes til omslag og vask ved hudsykdommer og hemorroider. Blomstene brukes av og til i tobakksblandinger for å forbedre aromaen.

Andre opplysninger
Strandsteinkløver (Melilotus altissima Thuill.) innsamles også. Hvitsteinkløver (Melilotus alba Med.) dyrkes som fôrplante. Stengelen er tett forsynt med blader og blomstene er hvite. Urten fra hvitsteinkløver er blitt brukt som bakteriedrepende (desinfiserende) middel.

ADVARSEL
Alle arter av steinkløver er giftige i større doser. Ved innvortes bruk kan de føre til indre blødninger og forårsake sterk hodepine, brekninger og svimmelhet.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.