URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Legestokkrose (Althaea officinalis)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Althaea officinalis L.

SYNONYMER
Althaea taurinensis DC.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Kattostfamilien (Malvaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig, filthåret urt. Den har flere kraftige røtter. Den opprette, enkle eller bare noe forgrenete stengelen blir 100-150 cm høy. De store, fløyelsaktige bladene er grågrønne med silkeaktig hårdekke.
Blomstene er hvite, rosa eller fiolette med fem kronblader, meget nektarholdige. Den danner en liten radiær frukt som sprekker opp i flere enfrøede delfrukter.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juni-august.

UTBREDELSE
I Norge på avfallsplasser i Oslo, Tjøme, Bergen og Trondheim.

DYRKING
Lettdrevne, dype, næringsrike og humusholdige jorder med tilstrekkelig markfuktighet egner seg for dyrking av legestokkrose. Voksestedet bør være solfylt. Ved anlegg av nye kulturer skjer formeringen ved frø. I andre tilfelle foregår den ved deling og rotskudd som kommer frem etterat røttene er beskåret. En voksende bestand må vies stor oppmerksomhet, slik at plantene blir tilstrekkelig motstandsdyktige overfor sykdommer og skadedyr. Bakken må holdes fri for ugress og spadvendes fra tid til annen. Ofte gjentatte høstinger av planten (beskjæringer av stengelen) øker motstandskraften.

INNSAMLING
Man høster røttene, bladene, blomstene eller hele grener av den dyrkete planten. Røttene trekkes opp av jorden og høsten, renses omhyggelig uten å skylle og tørkes skrelte eller uskrelte. Ved skrellingen fjerner man barken og skjærer bort skadete deler. For å forhindre at røttene blir skadet av mus og rotter henger man dem opp til tørk på en snor. Bladene må samles inn flere ganger i blomstringstiden, men planten må ikke være yngre enn ett år når røttene høstes. Plantene må aldri ribbes helt for blader. Urtedrogen består av de blomstrende grenspissene. Det innsamlete materialet tørkes ved 50’C.
De tørre drogene oppbevares i tette krukker og vernes mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Radix althaeae, Follum Althaeae (Altheae afficinalis), Flos, Herba althaeae (syn. bismalvae, hibisci), legestokkroserøtter, -blader, -blomster og -urt.
Legestokkrose har en svak, egenartet duft. Blader, blomster og urt mangler duft. Alle drogene har en slimaktig, søtlig smak.

INNHOLDSSTOFFER
Slim (særlig mye i roten), stivelse, pektin, spor etter en eterisk olje, fet olje og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Alle deler av planten, og spesielt roten, inneholder slimstoffer, pektin, mineralsalter og C-vitamin. Egenskapene er de samme som hos ålegress, men virker sterkere på grunn av det høye innholdet av slimstoffer. Derfor er planten også en av de mest mykgjørende plantene man kjenner til.
Slimstoffene dekker huden og slimhinnemembranene, og danner en beskyttende betennelsesdempende hinne.

Den brukes på samme måten som ålegress: Som avføringsmiddel, ved forstoppelse, og som betennelsesdempende middel, ved magekatarr (gastritt) eller tykktarmbetennelse (kolitt), og den er også effektiv ved luftveisplager og irritasjoner i slimhinnene i munnen og resten av fordøyelsesapparatet.
 En rengjort rot er et middel som man kan la barna tygge på ved tannfrembrudd, fordi den lindrer ubehag i gummene når tennene kommer opp.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Drogene er blitt brukt innvortes som kaldtvannsekstrakt, mot sykdommer i åndedrettsorganene og urinveisorganene. Den blir også anvendt ved mage- og tarmkatarrer. Inngår som en viktig bestanddel i brystte og gassdrivende te. Utvortes har kaldtvannsekstrakt kommet til anvendelse som gurglevann og til omslag ved hudsykdommer.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Munn- og tannsykdommer. Tarmsykdommer. Luftveissykdommer. Hudsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01

1. Uttrekk med 30 g unge blad eller blomster eller avkok med 20-30 g av roten per liter vann. Drikk 3-4 kopper daglig, søtet med honning.

OMTALE AV LEGESTOKKROSE
En stor velgjører (med en bløtgjørende virkning)
Som slektningen ålegress, er legestokkrose bare søt og mild. Selv bladene er vakre og fløyelsaktige. Disocorides anbefalte allerede denne planten idet første århundre, og siden har den vært brukt til alle tider.

Andre oplysninger
Legestokkrose er en av våre mest verdifulle slimdroger.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.