URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Legeveronika (Veronica officinalis)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Veronica officinalis L.

SYNONYMER

Veronica tournefortii Vill.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Maskeblomstfamilien (Plantaginaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne hardføre, flerårige, krypende urten har kone, stive hår og tilhører maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae). Den overvintrer med en spoleformet rot.
Om våren skyter det frem en 10-60 cm lang, nedliggende stengel fra denne. På stengelen er det opprette sidegrener. Bladene er motsatte, konskaftete og omvendt eggformete eller elliptiske med sagtakket kant. Tannete, hårete blader. De små, blekfiolette, ofte hvite, blomstene sitter i opprette, tette, akslignende klaser ytterst på blomsterstilkene. Frukten er en kapsel. Blomstringstid juni-august. Urten har en mild aroma og bitter smak.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juni-august.

UTBREDELSE
Vanlig på bakker og i skog over nesten hele landet.

INNSAMLING
Den blomstrende urten skjæres rett over bakken og på en slik måte at plantene kan fortsette å vokse. Materialet tørkes ved opptil 35’C uten å vendes. Man må passe på at drogens farge ikke forandrer seg og at blomstene ikke faller av. Drogen oppbevares i tette krukker godt beskyttet mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Veronica (syn. Betonicae albae), legeveronikaurt. Hele planten. Drogen har svakt aromatisk duft og bitter smak.

INNHOLDSSTOFFER
Urten inneholder tannin og et bitterstoff (aucubin). Garvestoffer, bitterstoffer, glykosidet aucubin, spor av en eterisk olje, harpiks, voks, organiske syrer og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Urten har sammentrekkende (astringerende), styrkende, appetittvekkende og fordøyelsesfremmende egenskaper, saponiner og mineralsalter som gir slimutdrivende, urindrivende og blodrensende egenskaper, og harpiks, manitol og organiske syrer som gjør at urten virker mykgjørende på huden.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Fordøyelsesbesvær. Appetittmangel, oppblåst mage. Legeveronika gir gode resultater ved migrene forårsaket av dårlig fordøyelse (1, 2).
  • Luftveislidelser. Betennelse i svelget (faryngitt), forkjølelse, hoste, bronkitt og astma (forebygger anfall). Den virker også lindrende på hoste og hals (1, 2).
  • Urindrivende, blodrensende, naturlig stimulerende. Urten gir en god følelse av velbehag (1, 2).
  • Huden. Legeveronika brukes til eksemvask, til å dempe kløe, lindring av uttørket hud i kaldt klima og som kosmetikk (3, 4).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Luftveissykdommer. Urinveissykdommer (nyrer og urinblære). Hudsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01
1. Uttrekk med 30-40 g urt per liter vann. Drikk 3-4 kopper daglig. Når den brukes som appetittvekker, må den drikkes tør måltidene.

vg01

2. Frisk plantesaft. Ta 2-3 spiseskjeer før hvert måltid.

vg01

3. Kompresser, tilberedt med avkok med 30-40 g urt per liter vann. Kok i 10 minutter. Legg direkte på huden.

vg01
4. Lotion med avkok som nevnt over.

OMTALE AV LEGEVERONIKA
Kosmetisk middel og teerstatning
I Nord-europeiske land har legeveronika vært brukt som teerstatning. Den har naturlig styrkende effekt og er fri for uønskede bivirkninger.

Bruk
Legeveronika er blitt brukt ved sykdommer i åndedrettsorganene (hoste, astma osv.), visse sykdommer i urinorganene og fordøyelsesbesvær. Drogen regnes som appetittvekkende, svettedrivende, slimløsende, urindrivende og stoffskiftestimulerende.

Andre opplysniger
Som droge anvendes også skuddet av bekkeveronika (Veronica beccabunga L.). Denne arten har klare blå blomster og vokser ved bekker og andre fuktige steder.

ADVARSEL
Legeveronika må ikke forveksles med beslektede og nærstående arter.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.