URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Lin (Linum usitatissimum)

Vi har to arter lin, vill-lin, og forvillet kultivert lin. De ligner hverandre så mye at de ofte blir omtalt under ett som lin.

LOKALNAVN
Blåe og hør

VITENSKAPELIG NAVN
Linum usitatissimum L.

SYNONYMER
Linum humile P. Mill.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Lin
Dansk: Hør
Islandsk: Spunalín, lín
Finsk: Pellava
Engelsk: Flax
Tysk: Lein

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Linum kommer fra det latinske ordet linon, som er nevnt i forbindelse med fremstilling av olje. 
Artsnavnet for vill-lin, catharticum, betyr rensende eller avførende.
 Artsnavnet for kultivert lin, usitatissimum, betyr særdeles nyttig. Ordet lin kommer fra det latinske linum som betyr linklede, snor.

FAMILIE
Linfamilien (Linaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Lin er en ett- til toårig urt i linfamilien (Linaceae), med opprettvoksende stengel som blir 40-80 cm, opptill 130 cm høy. Lansettformede, lange og tynne blader blad som blir opptil 3 cm lange. De 1,5 cm brede, langskaftete blomstene er klart lyseblå eller fiolette, med fem kronblader. Frukten er en kuleformet kapsel med ett til ti brune frø. De langsmale, flattrykte og eggformete, glinsende gule eller rødebrune frøene er 6 mm lange og 3 mm brede. Blomstringstid juli-august.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-august.

UTBREDELSE
Tørre bakker på kalkrik grunn. 
Vill-lin fantes i Norge i tidlig Steinalder. I dag finnes den nord til Dyrøy og i Gudbrandsdalen til 550 moh.
Lin er en kulturvekst som dyrkes først bg fremst på grunn av oljen og linfibrene. Disse er blitt anvendt til spinning. Planten stammer antageligvis fra Midt-Østen.

DYRKING
Lin trives godt på sandholdig eller leirholdig jord. Feltkulturer krever omhyggelig stell.

INNSAMLING
Frøene høstes i august, da de er modne. Etter at materialet er tresket, renses det nøye og tørkes i skyggen eller ved høyst 40’C.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Semen lini, linfrø. Linfrøene.
Uten lukt.

INNHOLDSSTOFFER
Linfrø inneholder store mengder slimstoffer (3-6%); en fet olje (40%), protein (25%), glykosidet linemarin, som den fryktede blåsyren frigjøres fra. Pektin. Den inneholder også mineralsalter og fett med høy biologisk verdi (essensielle umettede fettsyrer).

EGENSKAPER OG VIRKNING
Lin virker oppløsende, krampeløsende, beroligende og betennelsesdempende.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Kronisk forstoppelse. Lin smører fordøyelseskanalen og gjør avføringen mykere. I tillegg bygger den opp tarmfloraen, regulerer forråtnelses- og gjæringsprosessene (1, 2, 3). Virkningen er tydelig, for ved forråtnelse i tarmen vil ikke avføringen kjennes illeluktende.
  • Mage-tarmkatarr (gastritt), betennelse i tolvfingertarmen (duodenis) og sår på mage-tolvfingertarm (gastroduodenal ulcus). Lin virker betennelsesdempende og mykgjørende, noe som bidrar til oppbygning av skadet slimhinne i fordøyelseskanalen. Linfrø bør tas som avkok, og som supplement til annen basisbehandling for sykdommen.
  • Betennelse i luft- og urinveier: spesielt bronkitt og blærebetennelse (cystitt), siden den virker mykgjørende og øker elastisiteten i slimhinnene (1, 2, 3).

LINFRØ kan også brukes i mat. På grunn av det lave sukkerinnholdet, og det høye innholdet av proteiner og fett, anbefales de spesielt til diabetikere. Linfrø bør tas av mennesker som vil gå opp i vekt, eller de som lider av underernæring (3).
Grøtomslag av linfrø kan brukes når man trenger konstant tilførsel av varme: Forkjølelse, bronkitt, menstruasjonssmerter, kroniske smerter i magen (smerter i nyrer eller galleblære), kramper i tarmen, insektbitt, abscesser og furunkler (verkebyller) (4). Lin virker oppløsende, krampeløsende, beroligende og betennelsesdempende. I tillegg holder den lenge på varmen.
Linfrøolje brukes for å mykgjøre huden ved eksem, milde brannsår og andre hudlidelser (5).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Magesykdommer.
 Luftveissykdommer.
 Urinveissykdommer (nyrer og urinblære).
 Hudsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01
1. Avkok med 30 g frø per liter vann, kokes i fem minutter. Drikk 2-3 kopper daglig, evt. søtet med honning.

vg01

2. Kald ekstrakt. En spiseskje frø per glass vann trekkes i 12 timer. Drikk 2-3 glass daglig.

vg01

3. Frø. Hele frøet kan brukes og tygges (en spiseskje hver 12. time).


Utvortes bruk

vg01

4. Grøtomslag. Mal linfrøene til mel og bland med kokende vann til en tykk grøt. 30-40 g linfrømel er vanlig til én liter vann. Legg en kald klut på huden og deretter grøten så den ikke brenner huden.

vg01
5. Lotion med linfrøolie. Brukes direkte på det vonde hudområdet.



OMTALE AV LIN
For fire tusen år siden ble lin dyrket som tekstilfiber i Middelhavslandene, og for 2500 år siden som medisinsk urt. Lin er trolig menneskehetens eldste tekstilplante og er fremdeles det beste materiale til visse stoffer og hvitevarer. Lin kunne ha magiske egenskaper, og frøene er stadig et godt avføringsmiddel. I år 500 f.Kr., anbefalte Hippokrates lin som mykgjørende middel.

Kultur og tradisjon
Lin er antagelig kommet fra Kaukasus og til elveosen av Eufrat og Tigris, der den ble dyrket ca. 5000 f. Kr. De første skrevne ord om planten leser vi i 2. Mos. 9, 31: Både linet og bygget var slått ned; for bygget stod med aks og linet i blomst. Den planten som ble dyrket for årtusener siden har forandret seg lite fram til i dag. Linfrø ble funnet i magen til den danske 2000 år gamle Tollundmannen. På en beinkniv fra år 200-300 i Nord-Hordaland står det i runeskrift lina, laukaR, a(lu), som betyr lin, løk, vern.
I folketroen spilte lin en vesentlig rolle. Visse personer kunne gjøre skade ved sitt onde blikk og lin vernet mot dette blikket, det onde øyet. I katolske land er troen på det onde øyet fremdeles en levende del av folketroen.
I trollmedisinen skulle lin holde tusser, troll, spøkelser, onde ånder og gjengangere borte, for eksempel ved at en kastet linfrø over skulderen. Å spinne lin i månelys var ikke å anbefale, fordi linnet en spant ble ens eget likklede. Bedre var det om en jomfru, uten et ord, spant og vevde en skjorte for sin hjertenskjær. Skjorten kunne verken rammes av kuler eller sverdslag.

Blomsterspråket
I blomsterspråket betyr lin verdi som kvinne.

Folkemedisin
I oldtidens Hellas visste legen Hippokrates (460-377 f. Kr.) at linfrø kunne løse mageproblemer. Lin nevnes i alle gamle legebøker. I en norsk legebok fra 1500-tallet ble det tilrådd å puste inn røyken fra brente linfrø mot kikhoste og brekninger.

Øker elastisiteten i hud og slimhinner
I og på utsiden av frøskallet er det opptil 6 % slim. Slimet fra linfrøene legger seg som en beskyttende hinne over sår og betente steder. En laget en salve av knuste frø som ble blandet med fett. Salven ble smurt på mot gikt, sår og byller eller ble lagt i grøtomslag mot hudbetennelser, insektbitt og sår som ikke ville gro.

Kaldtvannsuttrekk
Kaldtvannsuttrekk av linfrø ble brukt som gurglevann ved sår hals og betennelser i munnhulen. Dette uttrekket ble drukket også ved magesår og betennelser i slimhinner og magen. Lunkent uttrekk ble drukket for å lindre hoste og heshet.

Innvortes er drogen blitt benyttet i form av et filtrert kaldtvannsekstrakt som et mildt avførende og smertelindrende middel.
Siden middelalderen er linfrø blitt brukt som et mildt avføringsmiddel. Det virker ved at linfrøet sveller, tarmvolumet øker og tarmbevegelsene forsterkes. Dessuten virker slimet i frøskallet smørende på tarmen. Linfrøene virker sterkere når de blandes med syltetøy eller honning. Frøene blir brukt som folkemedisin også i moderne tid. I 1979 ble det solgt 24 tonn linfrø fra norske apotek.

Varme omslag på sår og betennelser
En grøt som ble laget av knuste frø og vann ble brukt til varme omslag mot varige sår og hudbetennelser.

Annen bruk
Råstoff i tekstilproduksjon

Først og fremst blir planten brukt til spinning i tekstilindustrien. Lin har gjennom historien vært et svært viktig råstoff i tekstilproduksjonen. Kong David var iført en linnet kjortel, yppersteprestene hadde en underkjole av lin, og kong Salomo fikk lingarn brakt med hester fra Egypt. Jesu legeme ble svøpt i et linklede, og i Johannes’ Åpenbaring var de syv englene kledd i rent og skinnende klede av lin.
Egyptiske mumier fra ca. 2500 f.Kr. var svøpt i lerret av lin. Til et menneske gikk det med 70 m bånd, til ei hellig ku trengtes 200 m. Egypternes spinning og veving var i særklasse, og i gravene er det funnet fine broderier, hullsøm og kniplinger av lin.
Men lin ble også brukt av vanlige mennesker. Linlerret var et av våre forfedres viktigste tekstiler. Velstanden på gården ble regnet etter antall kister med lin som ble oppbevart der. En kiste med linlerret var en viktig del av datterens medgift.
Hvilke kvaliteter har lin som gjorde det så verdifullt? Det er plantefibrenes egenskaper som er spesielt gode hos lin og gjør den så godt egnet til tekstilproduksjon. I stenglene av lin er det mye uforvedede fibrer. De er myke, føyelige, lange og seige. Fibrer fra andre planter er ofte forvedet og kan kun brukes i tauverk og grovere tekstiler.

Linolje
Linolje er et velkjent produkt som brukes for eksempel i oljemaling, ferniss, møbelpolitur, linoleum, kitt, trykksverte og såpe. Olje presses ut av frøhviten som inneholder opptil 40 % olje. Denne oljen har et høyt innhold av umettede fettsyrer. Det gjør at oljen tørker raskt og gjør den spesielt godt egnet til bruk i maling og lignende.

Industriell produksjon
Lin anvendes også i annen produksjon (såpe- og fernissfremstilling).

GASTRONOMI
Drøyer brødmel og dyrefôr
Frøene inneholder også mye protein (25 %). Linfrø er derfor blitt brukt til å drøye brødmel, og en har laget tørr presskake til dyrefôr.

ADVARSEL
Oljen i linfrømelet blir fort harskt, og skaper da hudirritasjoner. Derfor er nylaget mel best til grøtomslag.
Bare den kalde oljen kan benyttes til medisinsk bruk.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.