URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Løpekule (Elaphomyces spp.)

LOKALNAVN
Bufløg, buflog, kuflog, jarnetar, jordnede, jordnet, jordnøtt, ekornegg, ikaunnåt, ikøinnsopp og stamfærnøtter

VITENSKAPELIG NAVN
Elaphomyces spp.

Elaphomyces granulatuss Fr. (Grynløpekule)

Elaphomyces asperulus Vittad. (Vrangløpekule)

Elaphomyces muricatus Fr. (Vorteløpekule)
De finnes 8 arter i Norge, de andre artene er sjeldne.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Hjorttryffel
Dansk: Hjortetrøffel, hjortespring
Tysk: Kuhbrunst, Kuhlust, «Mach dich lustig

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Elaphomyces kommer av elaphos som er det latinske artsnavnet til hjort (Cevues elaphos) og myces som betyr sopp. Hjorten har gitt latinsk navn til løpekulene av to årsaker; den spiser soppen og en mente at soppen spirte der hjorten hadde sølt sæd under parringen. Soppen vokser under bakken som trøffel og blir derfor på flere andre språk kalt hjortetrøffel.

FAMILIE
Sekkesporesopp (Elaphomycetaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Fruktlegemet på løpekule vokser under mose- og humuslag, opptil 5 cm ned i jorden.
Soppen har hardt, blekbrunt eller svart skall, ofte litt vortet, er rund til oval og med diameter opptil 5 cm.

UTBREDELSE
Over hele landet. Er vanlig i gran- og lauvskog.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER

INNHOLDSSTOFFER

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV LØPEKULE

Utseendet på de underjordiske fruktlegemene gjorde at løpekule ble brukt for å fremme brunst og fruktbarhet, særlig hos buskapen.

Folkemedisin
Løpekuler er beskrevet i svartebøker, og i opptegnelser fra begynnelsen på 1800-tallet nevnes soppen som apotekvare. Løpekulene er i første rekke knyttet til brunst og fruktbarhet. Det har sammenheng med soppens utseende, som ikke er helt ulikt testikler (se afrodisiakum og signaturlære).
Den ble gitt til både kyr, purker og kaniner for at de skulle komme i brunst. Det hendte også at kvinner brukte middelet, og i Sverige og Polen var løpekuler å få på apoteket.
Ekorn er glad i løpekule og graver den gjerne opp. Den ble derfor også brukt som åte i ekornfeller. Dette har gitt soppen lokalnavnene ekornegg, ikaunnåt og ikøinnsopp.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.