URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Løpstikke (Levisticum officinale)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN

Levisticum officinale W.D.J.Koch

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Skjermplantefamilien (Apiaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne flerårige urten som tilhører skjermplantefamilien Apiaceae), har en kort, tykk og kjøttfull rotstokk med velluktende røtter og en bladrosett ved bakken. Fra denne vokser det opp en 1-2 meter høy stengel. Stengelbaldene er treflikete, parvis to- eller tretannete. De lysegule, nektarrike blomstene sitter i en bred klase og utgjør en viktig binæring. Den gulbrune spaltefrukten deler seg i to under modningen. Blomstringstid juli-august.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-august.

UTBREDELSE
Forvillet fra gamle hager over hele landet. Mest dyrket.

DYRKING
Løpstikke trives best i dyp, tilstrekkelig fuktig og næringsrik jord i halvskygge. Formeringen skjer ved såing av ferske frø eller ved rotstiklinger.
Fordi løpstikke vokser langsomt lønner det seg å blande hurtigvoksende frø i utsæden (såkalt markeringssåing, f.eks. salat eller reddiker). Hvis man gjør dette kan det nødvendige lukearbeidet påbegynnes tidligere. Løpstikke blir ofte angrepet av skadeinsekter.

INNSAMLING
Man salmer inn rotstokken med røttene, urten, bladene og fruktene. Tørkingen foregår ved 35’C. Ved høyere temperatur fordamper den eteriske oljen i planten. Drogen må oppbevares i tette krukker og beskyttes mot lys, fuktighet, insekter og mus.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Rot og urt, tørket og frisk.
Radix, Herba, Folia, Fructus Levistici, løpstikkeroti -urt, -blad og – frukter. Tørket og frisk.
Løpstikkedroger smaker og lukter som buljongkrydder.

INNHOLDSSTOFFER
Eterisk olje (hovedsakelig ftalider), kumarin, sukker, harpiks, bitterstoffer og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Godt middel mot forstoppelse. God mot uregelmessig og for svak menstruasjon. Styrker sentralnervesystemet. Uttynnet avkok til å dryppe i øynene, mot sårhet, mindre betennelser osv.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Droger av løpstikke er urindrivende og regnes som hjertestyrkende. Dessuten er de blitt anvendt mot luft i magen, som slankemiddel og ved stoffskifteforstyrrelser.
Utvortes er de blitt brukt som badetilsetning ved sterk svette.
Løpstikke hadde dessuten anvendelse i likørproduksjon (først og fremst den eteriske oljen), i matproduksjonen og som kjøkkenkrydder.

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV LØPSTIKKE

Folkemedisin
Simon Pauli forteller om en mann som fikk synet tilbake ved å dryppe øynene med løvstikke.

Mot skadedyr
Overdrivelse – eller hva? En gammel skikk her i Norden var å plante løvstikke rundt husene for å holde borte rotter og andre skadedyr. Sikkert noe i det – kanskje dyra ikke liker den sterke lukta.

Andre opplysninger
I skjermblomstfamilien er det mange medisinplanter. De fleste virker på fordøyelsesorganene. I folkemedisinen tilskrev man for eksempel rotstokken fra kvitrot (Laserpitium latfiolium L.) appetittvekkende egenskaper. Man tilberedte også et avkok fra den rensete og finmalte rotstokken, som regnes å ha god virkning på fordøyelsen og som virker svakt avførende.

GASTRONOMI
Det er som krydderurt sammen med annen mat den har størst nytteverdi. Den kan også kokes frisk og serveres som grønnsak.
 De tørkede bladene har en kraftig og god buljongsmak. Brukes lite i dag, da den ikke er særlig kjent i Europa. Dette kommer sikkert til å forandre seg, da det er en meget fin og anvendelig urt som er lett å dyrke over hele landet.

ADVARSEL
Langvarig bruk av rotdrogen kan medføre kvalme og svimmelhet.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.