URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Løvetann (Taraxacum officinale)

LOKALNAVN
Belteblom, fivel, griseblom, gullboste, gullbruse, gullhauk, gullkrans, gullkåre, hatteblom, hesteblom, humleblom, hårkall, jonsøkblomme, kaningras, kappe, kappilaup, koppeloppe, kublom, kveldkippe, kveldsvæve, kveldsåva, kvellkjeppe, kvellkneppe, kvellnypa, kvellskryp, kvellslukka, kvellsvøva, kvellsømn, lakseblom, morragåva, nattsova, nattsvæva, nikkemann, saueblom, slåttkall, slåttmann, skabb, skabbeblomst, skæbbe og smørsoleie.

VITENSKAPELIG NAVN
Taraxacum officinale G. H. Weber ex Wigg.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

Svensk: Maskros

Dansk: Løvetand, mælkebøtte
Islandsk: Túnfifill
Samisk: Vuoddjalieddi
Finsk: Voikukka
Engelsk: Dandelion
Tysk: Kuhblume, Løwenzahn, Pisseblume

Fransk: Dent-de-lion, pissenlit

Nederlandsk: Paardenbloem, Pis in ‘t bet

Italiensk: Piscia inletto

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Taraxacum kan være en latinisering av arabisk tarchas qun, som betyr bitter rot. Dette navnet er brukt i en bok fra 1189. Tharachakon er det arabiske navnet på sikorirot, som er i nær slekt med løvetann. Taraxacum skal også kunne bety at den leger øyesykdommer, og arabiske leger brukte løvetann mot disse. Artsnavnet officinale betyr at planten anvendes medisinsk. Liksom i Danmark, England, Frankrike og Tyskland viser det norske navnet løvetann til bladomrisset.
 Blomsten lukker seg om natten. En rekke lokalnavn kan knyttes til dette, for eksempel kvellkneppe, kvelleslukka, nattsova og morragåva.

FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae), tidligere [Compositae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Løvetann er en hardfør, flerårig plante som tilhører kurvplantefamilien (Asteraceae). Den overvintrer med en kraftig pelerot, og fra denne kommer det om våren opp en rosett av langsmale til lansettlignende jordblad og 10-30 cm lange, hule blomstrende stengeler. Rikelig av opplagsnæring i roten gjør at overvintrende løvetann kan ha en tidlig og vital blomstring. Dype fjærlappede eller flikede blader som vokser i rosett fra et felles festepunkt. Blomsterstenglene vokser også fra samme punkt, og på toppen sitter det gule blomsterhodet. Kurvene dannes av mange gule, nektarrike og tungelignende blomster. Nøttene, som er utstyrt med en skaftet hårpensel, føres vidt omkring med vinden. Alle deler av planten inneholder hvit melkesaft. Blomstringstid mai-oktober. Siden «løvetann» kan skilles i flere hundre arter, kan planten variere både i form og utseende.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-oktober.

UTBREDELSE
Vanlig på dyrket mark, hager, på gressplen, enger, grøfter, veikanter. Hvor vokser den ikke? Hele landet, særlig i lavlandet, og i Jotunheimen til 2100 moh.

INNSAMLING
Man samler inn enten hele planten, dvs. skuddet med rot eller skudd og rot hver for seg. Hele planten samles inn om våren før blomsterkurvene springer ut. Røtter uten bladskudd graves opp i hele deres lengde om høsten. Det innsamlete materialet tørkes ved opptil 50’C. Drogen må beskyttes mot insekter (først og fremst møll) og mus. De virksomme stoffene går tapt etter lengre oppbevaring.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Radix Taraxaci cum herba (løvetannrot med skudd), Radix, Herba (Folia) Taraxaci (syn. leonis), løvetannrot og -urt (blad). Bladene og roten.
Drogene er luktløse og smaker bittert.

INNHOLDSSTOFFER
Løvetann inneholder det ikke-glykosidiske stoffet taraxin, fytosteroler (taraxasterol, homotaraxasterol), slim, inulin (særlig i roten), insoitt, garvestoffer, harpiks, kautsjuk, eterisk olje, kiselsyre, cholin, vitamin B (komplekset) og C og andre stoffer.

Bladene Og roten inneholder et bitterstoff som ligner det man finner i sikori, og både det og inulin gir planten oppkvikkende og fordøyelsesfremmende virkning. Bladene inneholder flavonoider, kumarin-stoffer og vitamin B og C.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Løvetann har gunstig innflytelse på stoffskiftet – særlig i forbindelse med kroniske giktformer.
Stimulerer lever og nyrer. Et av de beste midler til å forebygge dannelse av nyrestein. 2 ganger pr. Uke drikkes ca. 1 liter løvetannte på tom mage langsomt i løpet av 15 – 20 minutter. Gjerne som «weekendkur» på lørdag og søndag. 2 teskjeer pr. kopp.
Mineralanalyser har vist at løvetann hjelper til med utskilling av blyopphopninger i organismen (noe som de fleste byboere har). Det sies også at løvetann skal være gunstig mot radioaktiv stråling.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Appetittregulerende, fordøyelsesfremmende og styrkende for magen. Den øker sekresjonen i alle fordøyelsesorganene og er generelt bra for fordøyelsen (1, 2, 3). Løvetann øker sekresjonen av spytt, mage-, tarm- og bukspyttkjertelsaft. I tillegg stimulerer den muskulaturen i hele fordøyelsessysternet. Derfor setter den fart på og stimulerer alle fordøyelsesprosessene, både de fysiske og kjemiske.
  • Galledannende (øker galleproduksjonen) og galledrivende (bedrer tømmeeffekten i galleblæren). Virkningen på lever og galleblære er den samme som på fordøyelsesorganene, men mer intens. Den er en av urtene som har best effekt på gallefunksjonen, så den anbefales spesielt for dem som lider av følgende plager:
    – Leverinsuffisiens, gulsott og skrumplever. Den kan øke galleproduksjonen opptil tre ganger, redusere belastningen på leveren og bedre avgiftningsfunksjonen.
    – Gallekolikk. Lidelser i galleblæren.
    – Cholelithiase (gallesteiner). Selv om løvetann ikke kan løse opp gallesteiner, vil den i kombinasjon med medisinsk behandling, bedre funksjonen i galleblæren.
  • Urindrivende og blodrensende. En av de sterkeste virkningene. Løvetann øker urinproduksjonen og stimulerer til utskillelsen av slaggstoffer. Den anbefales for mennesker som lider av gikt og leddbetennelse (artritt) (2). Som et fransk ordtak sier: «Løvetann renser nyrefilteret og tørker leversvampen.»
  • Mildt avførende, uten å irritere. Den er spesielt god ved lav muskelspenning og slapphet i tarmen. Den avførende virkningen sammen med den blodrensende effekten, gjør løvetann til et godt middel mot eksem, utslett, kviser og cellulitter, som ofte skyldes forgiftning dannet i kroppen etter forstoppelse (1, 2, 3).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Magesykdommer. Urinveissykdommer (nyrer og urinblære). Tarmsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01

1. Salater. Den behagelige, lett syrlige smaken er ideell i vårsalater, hvor løvetann kan være en viktig ingrediens. Disse salatene vil ha både appetittregulerende og fordøyelsesfremmende virkning. Bruk gjerne sitron og olje som dressing.

vg01

2. Frisk juice. Press eller mal bladene og røttene. Ta 2-3 spiseskjeer før hvert måltid. Ønskes en blodrensende effekt, må behandlingen vare i én til halvannen måned, og da om våren.

vg01
3. Uttrekk med 60 g blader og rot per liter vann. Drikk én kopp før hvert måltid.


OMTALE AV LØVETANN
God for lever og nyrer
Løvetann var i folkemedisinen kjent som et vanndrivende middel. I dag betraktes den i første rekke som et ugras, men noen synes den smaker godt i salat.

«Ikke lek med disse gule blomstene. Dere kommer bare til å tisse i sengen i natt» var formaningen en bondekone ga barna sine.
«Hvorfor, mamma?»
«Se her. Denne planten kalles løvetann på grunn av formen på bladene. Men i Frankrike, hvor den er mer vanlig, kalles den pissenlit, som betyr sengevæting.
Det er riktig at løvetann er en sterkt urindrivende urt, og bestanddel i mange blodrensende kurer som i tysktalende land gjerne brukes om våren.
Hvem har ikke blåst de hvite, dunete ballene som inneholder løvetannfrøene? Siden de sprer seg sa lett, ble planten, som opprinnelig kommer fra Nord-Europa, spredt over hele verden, og over alt har menneskene utnyttet fordelene ved plantens medisinske egenskaper.

Kultur og tradisjon
I folketroen varslet løvetannens blomstring om forskjellige gjøremål. Når gullbosten blomstret, kunne kua slippes på beite. Lakseblomen varslet starten på laksefisket. Kreaturene ble drevet hjem når kveldsåva lukket seg. Når frøene slapp, fortalte lokalnavnene hårkall og slåttkall at nå var det tid for slåttonn.
 Løvetann har vært og er en yndet leke som morer både barn og voksne. Flere flettede produkter er godt kjent, og hodeplagg ble kalt hatteblom. En løvetannblomst under halsen viste om du hadde spist smør. Da het den smørsoleie. Ungene skjøt med løvetannknopper og laget nikkemann av den avblomstrede korgen. Kappilaup-leiken besto i å bearbeide en stilk, holde den i munnen og mumle en regle: Kappelau, kappelau, gje meg ein gullring. Smettede, splittede og krøllete stengler av løvetann er dekorative, og på 1700-tallet ble jonsokbruden pyntet med kjeder av løvetann.


I litteraturen nevner Henrik Wergeland (1808-1845) løvetann i Barnemordersken, og han beskriver den i syngespillet Campbellerne. Planten har funnet veien også inn i nyere poesi, hos Alf Prøysen og Inger Hagerup.

Blomsterspråket
I blomsterspråket er løvetann symbol for sorg og bedrøvelig lidelse.

Folkemedisin
Løvetannroten ble brukt særlig i folkemedisinen. Roten inneholder blant annet bitterstoffet taraxin, opp til 40 % inulin som opplagsnæring og garvestoff.
Uttrekk av røttene ble brukt mot blodmangel og for å rense blodet. Det ble anbefalt mot diverse lidelser som bronkitt, hudsykdommer, gulsott, reumatisme, lever-problemer og hypokonderi! Uttrekket forbedret også appetitten, stimulerte magen og var bra for fordøyelsen, foruten at det var galle- og bukspyttdrivende. På slutten av 1700-tallet brukte gruvearbeiderne på Kongsberg løvetannsaft mot skjørbuk.
Den hvite melkesaften fra friske røtter fjernet vorter og ble brukt som skjønnhetsmiddel. En kvinnes øyne ville bli klare, vakre og uimotståelige, het det. Litt snodig er det derfor at melkesaften gir flekker på huden, derav lokalnavnet skabb.
En pelerot av løvetann i et bånd rundt halsen skulle både skjerpe synet og hjelpe mot rennende øyne.
Løvetanns vanndrivende effekt er velkjent og kommer til uttrykk i «tisse-navnene» Pisseblume, pissenlit, pis in ‘t bet og piscia inletto. Den svenske botanikeren Carl von Linné (1707-1778) sa: Hvorfor Hollendere ej gieme giver sine Børn den om Aftenen, på det de ej pisse i Sengen.
Middel som inneholder løvetann selges på apotek og helsekostforretninger.

Bruk
Løvetanndroger inngår i mange urteteblandinger og i galledrivende ferdigpreparater. Man mener at de fremmer fordøyelsen og stoffskiftet, og de er blitt anbefalt mot gallesykdommer, blodmangel, åreforkalkning og hemorroider. Man har behandlet vitaminmangel (særlig skjørbuk) med den ferske urten.

GASTRONOMI
For mange er løvetann et problematisk ugras. Nyttevekstforeningen ser det på en annen måte og sier; If you can’t beat them, eat them!
 Både blad, blomst og rot av løvetann er blitt brukt i matlaging; bladene både som spinat og salat. Til denne vitaminrike salaten (uten eddik) plukker en unge, små og spede blad. De store er for bitre. 
Foruten bitterstoff inneholder bladene blant annet vitamin A, B og C, jern, kalsium og fosfor. I Frankrike dyrkes småblad i mørke for å få bleke blad uten besk smak. Fullt utviklede blad kan brukes til te og kaninfôr.
 Blomsterknoppene kan stekes og brukes i omelett. Det legges stadig en utmerket løvetannvin av friske blomsterkorger. Om våren gravde folk opp løvetannrøtter og stekte dem over åpen ild. De ble spist varme med smør. Røttene ble også brukt i stuing og til å drøye kaffen.

Kaffeerstatning
En god kaffesurrogat kan lages av ristede røtter fra løvetann. Fordelen er at man slipper den skadelige effekten av kaffe.
 Den har en deilig smak og har beholdt det meste av plantens medisinske egenskaper.

ADVARSEL
Plantens melkesaft kan fremkalle ubehag, særlig hos barn.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.