URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Lungeurt (Pulmonaria officinalis)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN

Pulmonaria officinalis L.

SYNONYMER
Pulmonaria maculata Dietr.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Rubladfamilien (Boraginaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Lungeurt, som tilhører rubladfamilien (Boraginaceae), er en flerårig, hardfør urt med en krypende, spoleformet rotstokk. Stilken er stivhåret og har opprette, 10-30 cm lange blomsterskudd som bærer uskaftede blad. De til å begynne med rosa, senere fiolette og etter befruktningen blå blomstene, sitter i knipper/klaser øverst på stengelen. Frukten består av fire brune delfrukter. Omtrent samtidig med at de nektarrike blomstene springer ut, kommer det fram store, skaftete blader ved bakken. Disse bladene kan, være hvitllekkete. Etter blomstringen skyter det opp sterile skudd med langskaftete blad. Blomstringstid mai-juni.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-juni.

UTBREDELSE
I lunder. Det eneste voksested i Norge er ved Kristiansand, der den nok er forvillet.

INNSAMLING
Hele den blomstrende urten eller bare de unge bladene samles inn. Umiddelbart etter innsamlingen bres materialet ut i et tynt lag og tørkes ved høyst 40’C. Drogen må beskyttes mot lys og fuktighet og oppbevares i tette krukker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Pulmonariae (maculosae), lungeurt. Hele urten med blomstene. Drogen mangler lukt og smaker slimaktig.

INNHOLDSSTOFFER
Hele urten inneholder slimstoffer og allantoin, to stoffer med mykgjørende virkning, tanniner som virker oppstrammende, en spesiell mengde saponiner som gjør at urten virker slimløsende, salisylsyre, kalium og kalsiumsalter som virker betennelsesdempende, urindrivende (diuretisk) og svettedrivende.

Kiselsyre, garvestoffer, slim, harpiks, forholdsvis mye mineralstoffer og andre stoffer. Litteraturen opplyser at lungeurtens kiselsyremengde er størst mot slutten av vegetasjonsperioden, dvs. om høsten.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Innvortes er urten anbefalt mot flere luftveislidelser: Bronkial katarr, sår hals, tørrhoste, heshet og stemmesvikt (tatt oralt og i gurglevann) (1, 2). Den virker svært bra for å oppveie tobakkens negative virkning på luftveiene (1). Ved lungetuberkulose kan den brukes i kombinasjon med medisinsk behandling, men alltid under medisinsk kontroll.
  • Utvortes brukes lungeurt på sår, skrubbsår, arr og frostknuter (3).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Øre-, nese- og halssykdommer. Hudsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk



vg01

1. Avkok med 30-50 g urt per liter vann, kokes i 15 minutter. Drikk 3-4 kopper daglig, søtet med honning.

vg01

2. Gurglevann med samme avkok som for innvortes bruk.

vg01

3. Vask og kompresser med ovenfor nevnte avkok brukes på de aktuelle hudområdene.


OMTALE AV LUNGEURT
Lindrende for brystet og betennelsesdempende
Mange mennesker som led av tuberkulose på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, ble kurert av lungeurt. I dag er den fortsatt en nyttig urt ved lidelser i luftveiene.

Bruk
Lungeurten kan brukes ved slimdannelse i åndedrettsorganene, da den virker dempende på irritasjoner samtidig som den gjør opphostingen lettere.
Den er også blitt prøvd ved sykdommer i urinorganene og mot hemorroider.
Utvortes har man brukt drogen for å fremskynde helingen av sår, kviser o.l.
Man kan tilberede en salat av de unge jordbladene.

Andre opplysninger
Legesteinfrø (Lithospermum officinale L.), som er beslektet med lungeurt, gir drogen Fructus Lithospermi eller Semen Milii solis (legesteinfrøfrukt), som er blitt brukt ved sykdom i urinveiene. Legesteinfrø er en busk med blekgule, blekgrønne eller hvite blomster. De tørkede bladene kan dessuten anvendes som erstatningsmiddel for te.

ADVARSEL
Lungeurt må ikke forveksles med lignende eller nærstående arter i andre slekter, for eksempel såpeblom (Nonea medik) eller oksetunge (Anchusa L.).

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.