URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Malurt (Artemisia absinthium)

LOKALNAVN
Malek, malok, malokt, malukt, maløk, maløkt og mølurt

VITENSKAPELIG NAVN
Artemisia absinthium L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Malört

Dansk: Bynke
Islandsk: Malurt
Finsk: Koiruono

Engelsk: Wormwood
Tysk: Wermut

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet er etter Artemisia, en gresk gudinne. Hun beskyttet kvinner mot sykdommer og under svangerskap og fødsel. Artsnavnet absinthium var navnet på malurt fram til på 1700-tallet. Malurt betyr ganske enkelt urt mot møll.
 På tysk heter planten Wermut. Dette navnet brukes på en vin laget av blant annet malurt Wermut kommer av Wurmtod, ormedød, fordi malurt tar knekken på innvollsorm.

FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae), tidligere [Compositae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Malurt kan bli 60 cm høy. Den har sterk aromatisk lukt og smak.

UTBREDELSE
Tørre steder, veikanter og kulturrmark.
 Malurt ble dyrket i klosterhagene på 1200- tallet. Den er ikke vanlig, men finnes på Østlandet til Nord-Fron og Øystre Slidre, og videre tilfeldig spredt langs kysten til Sør-Varangen.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER

INNHOLDSSTOFFER
Malurt inneholder blant annet garvestoff, det gule flavonoidet artemisethin, mørkegrønn absintolje og bitterstoffet absinthin.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV MALURT
Malurt har vært symbol for sorg. I absint har den vært med til beruselse. I dag har vi nytte av malurt som smaksetter og insektmiddel.

Kultur og tradisjon
Malurt var hellig i Egypt. De innvidde bar malurtgreiner til ære for Isis, legekunstens beskytterinne. I eldre germansk religion var malurt symbol for sorg og ble kastet på bålet ved likbrenninger. Senere pyntet en kiste og grav med planten.
 I forbindelse med giftermål ble malurt lagt i sengen til den utkårede, se afrodisiakum.

Blomsterspråket
I blomsterspråket er malurt symbol for strenghet.

Folkemedisin
Den greske legen Hippokrates (460-377 f.Kr.) hadde malurt i sine medisinske tilrådinger. Både den romerske historikeren Plinius (23-79) og kannik i Roskilde, Henrik Harpestræng (ca. 1164-1244), anbefalte malurt mot sjøsyke. Den svenske erkebiskopen Olaus Magnus (1490-1558) nevner malurt som særlig god mot skjørbuk.

Bitter
Absinthin er av de sterkeste bitterstoff vi kjenner til. Vi kjenner smaken av 1 gram absint i 60 liter vann. Spiser kua malurt, setter den smak på melken.
 Bitterstoffet gjør at malurt blir brukt i medisinen som appetittvekker, til å bedre fordøyelsen og ved magekrampe.
 I veterinærmedisinen anvendes den tilsvarende.
Forskjellige drikker med malurt som malurtvann, malurtvin og malurtbrennevin skulle kurere en rekke sykdommer og plager i fordøyelsessystemet og indre organer og dessuten virke mot gulsott, tannverk, øyebetennelse og hudutslett. Malurt i olje hadde en lignende virkning. 
Malurt ble lagt utvortes i omslag på hovne føtter og på hodet ved hodepine og «ølkveisa» (delirium tremens).
 Mot pest kunne en gni malurt på navlen, og ved tannverk kunne en legge planten direkte på tannen.

Underlivsproblemer
Kvinner har brukt malurt mot sine spesielle problemer. Planten skulle være menstruasjonsdrivende, abortfremkallende, lindre veer og generelt være bra for underlivssykdommer. Men ettersom den virker på glatt muskulatur, må svangre kvinner ikke bruke drogen.

Avvenningsmiddel
Malurtdråper har en svært bitter smak, og derfor ble de smurt på brystvortene til ammende kvinner for å avvenne småbarna fra å suge melk. Malurtdråper ble også brukt som avvenningsmiddel for neglebitere.
Ble du bitt av hoggorm, fungerte malurt som motgift.

Annen bruk
Nervegiften thujon i malurt virker mot insekter. Derfor har malurt vært et av de mest brukte møllmidlene. Det er også blitt brukt mot andre insekter i kjøkkenhagen. Bokbindere blandet malurt i limet for å holde bok-møllen unna.
Malurt ble lagt i madrassen mot lopper.
 Den greske legen Dioskorides (I. århundre) hadde malurt i blekket for at musa ikke skulle spise det som var skrevet, et råd som har holdt seg lenge. Dessuten skulle malurt virke mot rotter og insekter i kornbingen.

GASTRONOMI
Malurtbrennevinet Absint har en hallusinerende virkning.
 Det ble forbudt i Sveits i 1907 og deretter i de fleste land tidlig på 1900-tallet. Kunstnere var storforbrukere av den grønne drikken. Når impresjonistene fikk sine vibrerende inntrykk av lysets spill i naturen, kan disse også skyldes synsforstyrrelser på grunn av absint. Både absint og absint-drikkere er foreviget av flere malere, blant annet av Henri de Toulouse-Lautrec (1864-1901). I boken Nana gir Emile Zola (1840-1902) et skremmende bilde av absintmisbruk.
Også Ernest Hemingway (1899-1961) satte pris på brennevinet. I Kristiania drakk Hans jæger (1854-1910) og andre absint- bohemer absint. Vincent van Gogh led av epilepsi og var til tider psykotisk. Drikken var en del av hans liv, og flere av hans malerier bærer preg av det.
Effektene av malurt i alkohol kan være svimmelhet, muskeltrekninger, kramper og bevisstløshet. Langvarig bruk av malurtdrikke gir irreversible skader. Det er thujon, en nervegift, som gir syns- og hørselshallusinasjoner, kramper og til slutt bevisstløshet og død.
 Bitterstoffet absinthin gir smak til absint og andre alkoholholdige drikker som malurtbrennevin og vermut.
 I meget små mengder kan malurt brukes i kryddersaus og til stuffing i fugl, fisk og vilt. I noen land brukes den ved grilling av kjøtt og flesk.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.