URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Marianøkleblom (Primula veris)

LOKALNAVN
Dvergnykkel, dvergsoleie, fingersoleie, himmelsnykkel, Jomfru Marias kusymre, lyklegras, marianøklebånd, marinøkkel, nøkkelhank, nøkkelsblom, rimmler og teblomme.

VITENSKAPELIG NAVN

Primula veris L.

SYNONYMER

Primula officinalis (L.) Hill.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Gullviva, Himmelsnycklar, Oxlägg, St. Peders ört, Yxlägg
Dansk: Hulkravet kodriver, Øksendriver

Islandsk: Sifjarnykil

Finsk: Kevätesikko
Engelsk: Cowslip, Paigles, Peagles

Tysk: Schlüsselblume, Petersschlüssel

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Primula er en avledet form av primus, som betyr den første. Artsnavnet veris betyr at den blomstrer om våren. 
Ordet nøkkel går igjen i mange norske navn og også i utenlandske navn. Det offisielle norske artsnavnet marianøkleblom er knyttet til myter om jomfru Maria og hennes nøkler. 
Det svenske Himmelsnycklar og de tyske Schlüsselblume og Petersschlüssel har også bibelsk opphav. Årsaken kan være at den enkelte blomst minner om en boltelås som ble brukt i middelalderen. Boltelåsen hadde et langt rør med en utbredt innskåret krage, og husfruen bar nøklene i et knippe. 
I Danmark har slekten Primula navnet Kodriver. Når marianøkleblom blomstrer, kan kveget drives på beite. Dette tilsvarer Kusymre (lokalt norsk navn) og Coweslip i England.
 Primula, nøklebom, aurikkel og symre er navn som går om hverandre. Symre skal være en avledning av sommer. Ivar Aasen skriver at symra bebuder sommeren, og hans kjente diktsamling heter nettopp Symra.

FAMILIE
Nøkleblomfamilien (Primulaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne flerårige planten, som tilhører nøkleblomstfamilien (Primulaceae), har en kort, sylindrisk og sterkt forgrenet rot. Fra denne vokser det om våren opp en rosett blader som er eggrunde til rektangulære, og en 10-30 cm høy blomsterstengel.
De duftende, naktarrike blomstene, som er gule i forskjellige sjatteringer, sitter i en klase i toppen av stenglene. Frukten er en enrommet kapsel. Blomstringstid mai-juni. Marianøkleblom blomstrer i mai når blåveisen er avblomstret. Den lover sommer sammen med liljekonvall.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-juni.

UTBREDELSE
Vanlig på enger, kalkholdig jord, i kratt og lys løvskog. Østlandet og til Trøndelag. Meget sjelden i Nord-Norge.

DYRKING
Marianøkleblom kan dyrkes i hagen eller man kan så den på eng.

INNSAMLING
Man samler inn rotstokken med rotsystemet og blomstene med de saponinrike begerbladene. Tørkingen foregår ved høyst 35’C. Blomstene må ikke miste gulfargen under tørkingen eller oppbevaringen.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Flores Primula (cum calycibus og sine calycibus), marianøkleblomblomst (med beger og uten beger); Radix Primulae, marianøkleblomrot (sammen med røtter fra hagenøkleblom, Primula elatior L. Hill). Blomsterdrogen mangler lukt og har en søtaktig smak. Roten lukter anis og har en ubehagelig, rivende smak.

INNHOLDSSTOFFER
Marianøkleblom inneholder blant annet det slimløsende saponiner, eterisk olje, fenolglykosidene primaverin og primulaverin og andre stoffer. I bladene finnes også vitamin C.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV MARIANØKLEBLOM

Marianøkleblom er et grasiøst tegn på at sommeren er i anmarsj. Blomsten er forbundet med myter og diktning. Den var kjent som et godt middel mot hoste.

Kultur og tradisjon
Frøya var livets og fruktbarhetens gudinne. Da hun mistet nøklene til skattkistene, vokste det opp en plante der nøklene hadde falt. Etter reformasjonen gikk mytene om Frøya over til jomfru Maria. Jomfru Maria hadde et knippe gullnøkler som kunne åpne alle låser. En svale nappet gullnøklene fra hånden hennes, og ei lerke brakte knippet tilbake. En gyllen blomst vokste opp der nøklene hadde ligget, derav navnet Marianøkleblom.
På flere språk kalles planten St. Peters urt eller lignende. Forklaringen på dette navnet kommer av troen på at planten skulle kunne låse opp porten til himmelen.
Marianøkleblom er motiv på det eldste trykte bilde av vekster i Norden. I sin bok Christelige jungfruars ära-krantz fra 1594 skriver Lucas Martini at den er mycket lämplig att binda kranser.
 I Jan van Huysums Blomsterstykke av Henrik Wergeland (1808-1845) heter det i Primulahage: en Aurikel med nektarsalft.
 Hos William Shakespeare (1564-1616) er nøkleblom nevnt i Henry V og flere ganger i En midtsommernattsdrøm. 
John O. Paulsen skrev Med en Primula vertis, til toner av Edvard Grieg (1843-1907).

Blomsterspråket
I blomsterspråket betyr marianøkleblom tankefull og drømmende.

Folkemedisin
Marianøkleblom inneholder blant annet det slimløsende saponin. Te og uttrekk ble derfor brukt mot ulike luftveisinfeksjoner. Planten hjalp når det var problemer med å få opp slim, og den inngikk i preparater for å fremkalle brekning.
I lang tid har te av nøkleblom med lokalnavnet teblom vært brukt svettedrivende. Den skulle også virke vanndrivende, være lett avførende og hjelpe ved gikt, hodepine, melankoli, lettere nevroser og forstyrrelser i stoffskiftet.
I en islandsk bok fra 1400-tallet, funnet i Dublin, blir låg av planten tilrådd mot hodepine.
 Uttrekk av tørkede røtter og utløpere skulle virke beroligende og svettedrivende og være særlig bra mot kronisk bronkitt og hoste hos eldre. Av roten ble det laget hostesaft. For øvrig hjalp uttrekket mot blødninger, reumatisme og andre ryggsmerter.
– Bladene inneholder vitamin C og ble derfor spist mot skjørbuk.
– Blomsten ble brukt i ansiktsvann, mot rynker og hudlidelser.

Bruk
Drogen inngår i forskjellige brekningsfremkallende og slimløsende preparater. Den er blitt anvendt mot sykdommer i åndedrettsorganene (slim i bronkiene) og revmatisme, samt ved lettere nevroser og stoffskifteforstyrrelser.

GASTRONOMI
Man kan tilberede en salat av de unge bladene.

ADVARSEL
Planten er giftig i større mengde.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.