URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Mariatistel (Silybum marianum)

LOKALNAVN
Melketistel

VITENSKAPELIG NAVN
Silybum marianum (L.) Gaertn.

SYNONYMER
Carduus marianus L.

Mariana mariana (L.) Hill.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae), tidligere [Compositae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Tornet urt i kurvblomstfamilien som blir opptil to meter høy. Store, tornete, hvitflekkede blad. Blomsterhodene er rosa eller lilla og fruktene harde og mørke av farge.

UTBREDELSE

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Fruktene (frøene), bladene og roten.

INNHOLDSSTOFFER
I frøene hos mariatistel finnes stoffer med medisinske egenskaper, de såkalte flavonolignaner. Dr. Coll (ved Laboratoriet for farmakognosi og farmakodynamikk ved fakultetet for farmakologi i Barcelona) påpeker at disse sammensatte stoffene er dannet av et flavonoid (taxifolin) og fenylpropanoid-molekyler (koniferyl-alkohol). Blandingen av flere typer (isomerer) flavonolignaner kalles silymarin.
Frøene hos mariatistel, og mindre porsjoner av blader og røtter, inneholder andre virkestoffer (biogeniske aminer, eteriske oljer, eggehvitestoffer og tanniner).

EGENSKAPER OG VIRKNING
SILYMARIN kan stimulere fornyelsen av leverceller som er skadet etter forgiftninger av for eksempel etyll-alkohol eller karbon-tetraklorid, og også palodin, et stoff i grønn fluesopp (amanita phalloides), den mest giftige av alle sopper.
Silymarin stimulerer proteinsyntesen i levercellene, og har sterk betennelsesdempende virkning på cellevevet i leveren.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Frøene (med sylimarin) gjør at mariatistel er sterkt anbefalt i følgende tilfeller:

  • Fettlever, fettaktig omdannelse av leveren på grunn av alkohol eller giftstoffer (1, 3).
  • Leverbetennelse, på grunn av medisinbruk, som medisiner mot betennelse og tuberkulose, p-piller eller psykofarmaka (1, 3).
  • Forgiftning av stoffer som kan skade leveren (hepatotoksiske), som karbontetraklorid, organo-fosfat-insektisid og sopper av fluesopparten, som grønn fluesopp (amanita phalloides), hvit fluesopp (amanita virosa) og panterfluesopp (amanita panterina) (1, 3).
  • Akutt virushypatitt, kronisk hepatitt, alko- holisk hepatitt (betennelse i leveren forårsaket av alkoholbruk) (1, 3).
  • Leverinsuffisiens eller leverbelastning, Med eller uten gulsott (1, 3).
  • Skrumplever (levercirrhose) (1, 3).

I alle disse tilfellene stimulerer silymarin fornyelsen av ødelagte leverceller, og gjenoppretter den normale funksjonen. Men verken denne urten eller andre behandlinger vil gi total helbredelse av skrumplever dersom det allerede er påvist levernekrose (døde eller totalt ødelagte leverceller). Men selv i de mest alvorlige tilfeller forventes en bedring.

Frøene hos mariatistel, og mindre porsjoner av blader og røtter, inneholder andre virkestoffer (biogeniske aminer, eteriske oljer, eggehvitestoffer og tanniner), som kan forklare den balanserende virkningen på det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet, som regulerer spenningen i blodkarene. Derfor har denne urten god virkning ved:

  • Migrene og nevralgi (2).
  • Utmattelse og asteni (generell svekkelse) (2).
  • Kinetose (kvalme og oppkast under reiser): Drikk en kopp urtete før avreisen (2).
  • Allergiske reaksjoner: Høysnue, astma, elveblest (2).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Sykdommer i nervesystemet. Utmattelse og asteni (styrkende behandling).

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01
1. Salater. Unge blader uten torner, og også blomsterhjertene (bunnen, som hos artisjokk) kan spises rå, som beduinene i Sahara gjør. De smaker fortreffelig.

vg01
2. Uttrekk eller avkok med 30-50 g malte eller knuste frø per liter vann. Røttene kan også tilsettes noen blader. Drikk 3-5 kopper daglig. 
Mariatistel har ingen gifteffekt, så dosen kan derfor overskrides uten risiko.

vg01
3. Tørr ekstrakt. Anbefalt dose er 0,5-1 g tre ganger daglig.

OMTALE AV MARIATISTEL
Fornyer levercellene
Tornene på tistlene er et forsvar som beskytter en svært verdifull medisinsk skatt. Men mange avviser dessverre denne planten og tror den bare egner seg som dyrefôr. og i mange latinske land kalles den derfor eseltistel, på tross av de udiskutable gode medisinske egenskapene.
Mange ville bli overrasket om de visste at silymarin, et kraftig virkestoff mot leversykdommer som finnes i flere farmasøytiske preparater, er ekstrahert fra denne tistelen.
Nyere vitenskapelig forskning har vært i stand til å finne den kjemiske sammensetningen i mange urter, og bidratt til at leger har kunnet avlive flere allmenne oppfatninger om dem. Derfor kan vi i dag bruke medisinske urter på en mye mer effektiv og sikker måte enn tidligere.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.