URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Marikåpe (Alchemilla vulgaris)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Alchemilla vulgaris L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN
De glitrende duggdråpene som samler seg på bladene ble av middelalderens alkymister kalt “himmeldugg”. På grunn av dette har planten fått det latinske navnet Alchemilla.

FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Snau til sølvaktig håret, flerårig urt som tilhører rosefamilien (Rosaceae). Den sterkt forvedete rotstokken er besatt med døde bladrester. De langskaftete, håndflikete til håndlappete jordbladene sitter samlet i en rosett.
Den tynne stengelen er 10-50 cm lang. Stengelbladene er uskaftete. Blomstene er små, grønnlige til gulaktige.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-september.

UTBREDELSE
Denne variable arten er vanlig på gress- og beitemark og ved elver fra lavlandet og helt opp i fjellet.

INNSAMLING
Den blomstrende urten og jordbladene blir innsamlet. Tørkingen finner sted ved en temperatur opptil 40’C. Under tørkingen, som tar lang tid, skal plantematerialet ikke vendes. Den tørre drogen oppbevares i tette krukker og beskyttes mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Alchemillae, marikåpeurt.
Luktløs. Smaken noe bitter.

VIRKESTOFFER
Garvestoffer, bitterstoffer, eteriske oljer, organiske syrer og andre foreløpig lite kjente stoffer.

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV MARIKÅPE
Bruk
I enkelte land ordineres marikåpeurt ved diaré og kvinnesykdommer, dessuten i forebyggende hensikt ved for hyppig, rikelig eller smertefull menstruasjon. Utvortes har drogen vært ansett som et virksomt sårmiddel og ble brukt til omslag og vasking av byller, eksem og andre hudutslett. Til nesespyling ble marikåpedroge av og til brukt ved gjentatte neseblødninger.

ADVARSEL
Alchemilla L. er en slekt hvor artene ikke er fullstendig utredet. Navneforandringer forekommer derfor hyppig.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.