URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Markjordbær (Fragaria vesca)

LOKALNAVN
Jalbær, jarber, jarbær, jardebær, jarber, jarebær, jarrebær, jolbær, jolebær, jollebær, jorebær, jorrebær, jælbær, jærebær, jordbær, skogsjordbær

VITENSKAPELIG NAVN
Fragaria vesca L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

Svensk: Smultron
Dansk: Jordbær
Samisk: Gieddemuorji

Finsk: Ahomansikka

Islandsk: Jarðarber
Engelsk: Strawberry
Tysk: Erdbeere

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Fragaria kommer fra Fraga, som var romernes navn på planten. 
Navnet kan ha noe med frago, dufte, å gjøre. Artsnavnet vesca betyr spiselig. Navnet jordbær er kjent over hele landet, men det er uvisst hvor gammelt navnet er og hvor det kommer fra.

FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
En flerårig urt som tilhører rosefamilien (Rosaceae), har en kort forgrenet rotstokk og blad som sitter i en rosett nederst. Fra bladrosetten vokser det opp 5-20 cm lange, opprette stengler og utløpere. Bladene er trekoblete og har lange skaft. Blomstene er hvite. De små nøttene sitter på utsiden av en saftig, oppsvulmet blomsterbunn (“jordbæret”). Blomstringstid mai-juni.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-juni.

UTBREDELSE
Vanlig på solrike steder, skog og grøftekanter, tørre bakker, tørre steder, i kratt og skogbryn opp til bjørkegrensen/skoggrensen. Hele landet, i Jotunheimen til 1200 moh.

INNSAMLING
Man samler inn de unge bladene i blomstringstiden, mai-juni, (de gamle bladene er bitre), men man bruker bare viltvoksende planter. Roten kan også samles i blomstringstiden. Siden samler man inn hele den blomstrende planten med røtter og frukter.
Bladene tørkes ved en temperatur på opptil 50’C. Drogen må beskyttes mot lys og fuktighet og oppbevares derfor best i tette krukker.
Advarsel: Man må ikke samle bladene fra dyrkete planter.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia, Herba, Radix Fragariae (jordbærblad, -urt og -røtter). Og bær. Bladene er friskt grønne på oversiden og grågrønne på undersiden.
Drogen er luktfri og smaker svakt slimaktig/bittert.

INNHOLDSSTOFFER
Bæra inneholder blant aromatiske syrer, invertsukker, vitamin A og B (komplekset), det røde antocyanidinet fragarin og vitamin C.
Bladene inneholder blant annet garvestoff, slim og flyktige oljer som dufter sitron, og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Planten virker sammentrekkende.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Mot mageproblemer, hemorroider, gikt, nyrestein, nervøsitet, renser blodet, virker vanndrivende og er sammentrekkende på vev.
Te av bladene stimulerer nyrer og lever, brukes ofte med hell mot diaré.
Avkok av jordbærblader og røtter drukket over en lengre periode, har vist gode resultater ved stive ledd, giktsmerter og giktknuter. Den har også gitt resultater mot hodepine (ved langvarig hodepine
bør en oppsøke en lege eller en god naturopat/homøopat).

Teen, som tilberedes av avkok, skal visstnok stimulere stoffskiftet.
Teen er blitt drukket ved nervøsitet, mage- og tarmkatarr, ved enkelte sykdommer i urinorganene og ved hemorroider.

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV MARKJORDBÆR
Markjordbær er et av de gode sommertegnene. De er uovertrufne i aroma, men bæra er små og må nytes på stedet.

Bæra til markjordbær ble brukt til å kurere gikt og nyresykdommer. De skulle bedre fordøyelsen og var et allment styrkemiddel.
Saften ble brukt mot hudplager, halsbetennelse og skulle virke mot frostknuter. To andre metoder mot frostknuter var å legge bæra i omslag med brennevin eller som i Bayern, å gå med bær i støvlene.
Dronning Desirée (1777-1860) hadde dårlige bein og fikk hentet snøfrie jordbær fra det kongelige drivhus i Stockholm når vinterkulden ble for plagsom.
Markjordbærenes røde farge medført en tro på at planten også skulle kunne kurere blodsykdommer, se signaturlæren.
For kvar tri jordbær me åt, fekk me ein ny blodsdråpe, het det i Hålandsdal. I Balestrand ble folk rådet til å spise bær når de var blodfattige.
Av bladene kan vi lage te. Teen smaker godt og virker mot en rekke sykdommer og plager, blant annet mot mageproblemer, hemorroider, gikt, nyrestein, nervøsitet, renser blodet, virker vanndrivende og er sammentrekkende på vev.
 Te av blomsten ble drukket mot gulsott.

Blomsterspråket
I blomsterspråket er jordbær symbol for godhet og kjærlighetslyst.

Andre opplysninger
Bladene fra moskusjordbær (Fragaria moschara Duch.) og nakkebær (Fragaria viridis Duch.) skal visstnok ha samme virkning.
Den førstnevnte arten har større blomster og frukter, og hos nakkebær er blomsten opprett og uskaftet. Bladene fra begge de to artene kan inngå i drogen. Til rosefamilien hører også den rødblomstrete myrhatten (Potentilla palustris L. syn. Comarum palustre L.). Denne arten gir rot- og urtedrogene Radix og Herba Penthaphyllii aquatici, som inneholder garvestoffer og fargestoffer. Tidligere er de blitt anvendt mot diaré og til farging av ull og garving av lær.

GASTRONOMI
Markjordbær overgår de dyrkede både i smak og aroma. Men bæra er små og seine å plukke. Det skal gå bortimot 2000 bær på ett kilo. Jordbæra hører barna til og er typisk munngodt etter at bæra er trædd på strå. Markjordbær duger ikke særlig til syltetøy. Fargen blir blass, syltetøyet grautet og smaken tam. En og annen kan være allergisk og få utslett av jordbær.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.