URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Marsfiol (Viola odorata)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN

Viola odorata L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Engelsk: Wood violet, Sweet violet, English violet, Common violet, Florist’s violet, Garden violet
Svensk: Luktviol
Dansk: Marts-Viol
Tysk: Duftveilchen, Märzveilchen, Wohlriechendes Veilchen
Fransk: Violette odorante
Spansk: Violeta común, Viola

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Fiolfamilien (Violaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig hardfør urt/plante med utløpere i fiolfamilien (Violaceae), som blir 5- 15 cm høy.
Den har ikke luftstengel, så blad og blomster vokser fra et felles sentralpunkt på en rotstokk med lange hårrøtter. Den har en kort rotstokk og tallrike siderøtter. Bladene er langskaftete og nyreformet til bredt hjerteformete. De har mørkegrønn farge.
Karakteristiske mørkfiolette blomster (hvite eller rosa forekommer en sjelden gang) med fem kronblader og sterk duft. Velluktende Frukten er en kapsel. Blomstringstid april-mai.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid april-mai.

UTBREDELSE
Omkring Oslofjorden og sydover til Arendal. Enkelte steder videre til Stavanger. Egentlig forvillet fra hager.

DYRKING
Denne velluktende fiolarten plantes ofte i hager og parker. Formeringen foregår gjennom frø eller ved deling.

INNSAMLING
Røttene, bladene og blomstene samles inn. Røttene samles om høsten, og man passer på at de krypende, overjordiske utløperne får være igjen slik at de kan slå rot. Bladene kan samles under hele vegetasjonsperioden.
Blomstene samles med beger. Det innsamlete materialet tørkes hurtig og omhyggelig ved 35’C. Drogen må beskyttes mot lys og fuktighet og oppbevares i tette krukker.
Advarsel: Viltvoksende og nært beslektete arter, for eksempel engfiol som ikke har fiolette blomster, innsamles ikke.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Rhizoma, (Radix): fiolrøtter.
Flores: fiolblomster.
Folia Vialae odoratae: fiolblad.

INNHOLDSSTOFFER
Hele planten inneholder saponiner (spesielt i roten). Organiske syrer, salisylsyre, fargestoffer (antocyaniner) og glykosider, eteriske oljer. I blomstene er det fiolarubin og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Saponiner med slimløsende og urindrivende (diuretiske) egenskaper, slimstoff med mykgjørnde, hostelindrende og avførende egenskaper, salisylsyre med betennelsesdempende og svettedrivende egenskaper, fargestoffer (antocyaniner) og glykosider som har en mild urindrivende effekt, i tillegg til den eteriske oljen i blomstene, som gir den deilige duften.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
BLOMSTENE har følgende bruksområder:

  • Luftveislidelser. På grunn av saponin-innholdet, bidrar marsfiol til at slim i bronkiene blir mer tyntflytende, virker beroligende på bronkiene og lindrer hoste (1, 2). Slimstoffene har en lindrende og bakteriedrepende virkning på alle slimhinner. Slimstoffene i marsfiol virker spesielt bra på slimhinnene i luftveiene. Marsfiol er derfor svært virksom i behandling av bronkial katarr, bronkitt, luftrørskatarr (trakeitt), og lungebetennelse. Den virker også svettedrivende, derfor anbefales den spesielt ved luftveislidelser med feber, som for eksempel influensa. Den mildt urindrivende og avførende virkningen er bra for mennesker med feber.
  • Blærebetennelse (cystitt). Marsfiol anbefales her på grunn av slimstoffenes betennelsesdempende virkning på urinveiene (1, 2).
  • Migrene og hodepine. Siden antikken har marsfiol blitt brukt med godt resultat på grunn av de spesielle virkestoffene som har effekt på disse lidelsene. Blomstene hos marsfiol er tradisjonelt brukt både oralt (uttrekk) (1) og som kompresser eller omslag på pannen (5).
  • Munn- og halslidelser. Som utvortes berandling brukes uttrekk av marsfiol som skylle- og gurglevann ved betennelse/sår i munnen (stomatitt), betennelse i tannkjøttet (gingivitt), betennelse i svelget (faryngitt), betennelse i mandlene (tonsillitt), strupekatan (laryngitt) og stemmesvikt/heshet (afoni) (5).
  • Den er også brukt ved øyelidelser (5), mot betennelse i øyelokket (blefaritt) og betennelse i øyets bindehinne (konjunktivitt).

BLADENE hos marsfiol har samme egenskaper som blomstene, men med sterkere svettedrivende, urindrivende og avførende effekt. Vanligvis brukes de sammen med blomstene.

RØTTENE gar rike på saponiner som virker som brekningsmiddel (3, 4). De gis for å framkalle oppkast ved matforgiftning eller forspisning.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Urinveissykdommer (nyrer og urinblære). Sykdommer i nervesystemet. Øre-, nese- og halssykdommer. Øyesykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01
1. Uttrekk med 30-40 g blader per liter vann.
 Drikk 3-4 kopper daglig. Smaker deilig.

vg01
2. Fiolsirup. Sirupen kan erstatte ultrekk, spesielt når den skal gis til barn. Lages av 50 g blomster som kald ekstrakt og trekkes i en halv liter vann i 12 timer. Sil blomstene, tilsett 200 g honning og kok i fem minutter. Ta 1-3 spiseskjeer annenhver time.

vg01
3. Avkok som brekningsmidaei, med 10-20 g malt eller revet rot og 2,5 dl vann. Kok væskemengden inn til halvparten. Ta en spiseskje hvert femte minutt, til mageinnholdet kommer opp.

vg01

4. Rotpulver, 1-4 g oppløst i et halvt glass vann. Her er brekningseffekten kraftigere.

Utvortes bruk

vg01

5. Samme uttrekk som brukt innvortes brukes som munnskyllevann, gurglevann, øyevann, eller kompresser og omslag på pannen.

OMTALE AV MARSFIOL
Velduftende brystmiddel
Marsfiol tilhører samme botaniske familie som stemorsblomst. Begge blomstene er vakre og delikate. Forskjellen mellom dem er at marsfiol har to kronblader oppe og tre nede, mens stemorsblomst har fire oppe og én nede.
I ca. år 400 f.Kr anbefalte Hippokrates marsfiol som behandling mot migrene. Tidlig på 1900-tallet mente man den kunne kurere kreft, men dette er ikke bevist. Som brystmiddel er marsfiol blant fytoterapiens mest foretrukne urter.

Bruk
Drogen er blitt brukt som hosteløsende preparat ved sykdommer i luftveiene, særlig ved vedvarende hoste, influensa, luftrørskatarr o.l. Den virker også urindrivende og er blitt anvendt ved revmatiske plager. Utvortes er avkoket av bladdrogen blitt brukt til omslag av betente og opphovnete kroppsdeler samt til vask av varige sår, kviser og hudutslett.

Mot flass
Avkoket brukes også til vask av hodebunnen mot flass. Til dette bruk pleier man gjerne å tilsette litt timian.

Andre opplysninger
Fra friske blomster hos marsfiol utvinnes en eterisk olje som i alkoholuttynning har en meget behagelig duft. Av blomstene kan man også lage en hostesirup som kan brukes av barn. Den filtrerte infusjonen kokes med sukker.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.