URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Meldestokk (Chenopodium album)

LOKALNAVN
Drittgras, fant, feitebokk, gjødselstakk, gørrmelde, leirgras, leirkall, leirstokk, lortstamp, lortstokk, maulstokk, melde, meldur, mellegras, mellestekke, mellstakk, mjølkestelk, mjølstamp, mjølstelk, mjølstokk, mollstokk, møkkasmelle, møkkastokk, møkkstamp, møkkstokk, nittingstokk, ospegras, paddegras, sjøttskørbu, stakkegras og åskegras.

VITENSKAPELIG NAVN

Chenopodium album L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

Svensk: Svinmålla

Dansk: Hvidmelet gåsefod
Islandsk: Hélunjoli
Finsk: Jauhosavikka
Engelsk: Fat hen

Tysk: Weisser Gänsefuss

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Chenopodium kommer fra chén, gås, og podos, som er fot. Bladene hos noen melde-arter ligner en gåsefot. Artsnavnet album betyr hvit. Den flamske botanikeren Carolius Clausius brukte navnet Chenopodium i 1584. 
Navnet melde brukes om flere arter som har melete blad. Sannsynligvis hører melde sammen med mel, eldre dansk mjelde og tysk dialekt Melde i betydningen blomsterrakler på trær.
 Navnet meldestokk er knyttet til mel.
 Lokalnavnene gjødselstakk, møkkastokk o.l. er knyttet til at planten ofte vokser på komposthauger og lignende.

FAMILIE
Amarantfamilien (Amaranthaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Meldestokk kan bli en meter høy. Bladene er melete, og har derfor en grågrønn farge. «Melet» er ørsmå saftfylte hår som sitter løst på bladene.
 Bestandene kan være tall-rike, all den tid en plante gjennomsnittlig produserer 3000 frø.

UTBREDELSE
Pollenanalyser fastslår at eldestokk har vært viltvoksende hos oss. Nå følger planten dyrket mark og finnes over hele landet, sjeldnere i nord.
 Meldestokk er et av våre vanligste ugras.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER

INNHOLDSSTOFFER
Rik på både vitamin C og vitamin A. Jern og proteiner.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV MELDESTOKK
Tidligere var meldestokk vanlig i kostholdet. Nå er meldestokk et utbredt ugras.

GASTRONOMI
Meldestokk har ikke vært brukt i folkemedisinen, men frø av meldestokk, funnet i mange utgravninger fra jernalderen, tyder på annen bruk av planten. I 1950 ble den 2000 år gamle Tollundmannen funnet i ei dansk torvmyr. Han var så godt bevart at magesekken kunne analyseres, og der fant en blant annet frø av meldestokk.
 Meldestokk er rik på både vitamin C og vitamin A. Den inneholder mer jern og protein enn spinat gjør. 
Planten har sannsynligvis blitt dyrket og vært en kjøkkenvekst siden forhistorisk tid, men den måtte vike plassen da slektningen spinat kom til landet i middelalderen. Vi nytter planten mest som bladgrønnsak, i grønnmos, stuinger, supper og sauser. Meldestokk smaker friskt og sterkt, så den er mindre egnet i råkost. I krigsårene 1940-1945 var det vanlig å lage suppe og stuing på meldestokk.
 Meldestokkfrøene kan brukes i supper og gryteretter eller kokes med vann til grøt. De inneholder fett og proteiner, og meldestokk er et godt fôr både 
til gris, høns og kanin.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.