URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Meldrøye (Claviceps purpurea)

LOKALNAVN
Mjøldrøyesopp, bogne, matauke, mjølauke, mjøldrøye, mjælauk og sekale

VITENSKAPELIG NAVN

Claviceps purpurea (Fr.)Tul.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Mjöldryga
Dansk: Meldrøjersvamp
Finsk: Torajyvä
Islandsk: Grasdrjólar
Engelsk: Ergot, St.Anthony’s fire
Tysk: Mutterkorn, Antoniusfeuer

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Claviceps forteller om fruktlegemets form. Det kommer av clava som betyr kølle og caput som betyr hode. Soppens norske navn er knyttet til at den drøyer og øker kornet. Navnene på sykdommen og fruktlegemet går noe om hverandre.

FAMILIE
Clavicipitaceae

BOTANISK BESKRIVELSE
En sekksporesopp som tilhører familien Clavicipitaceae, er parasitt på fruktemnene hos rug og andre gressarter. Om våren utvikler soppen skaftede, purpurrøde og små hoder hvis sporer spres med vinden til rugblomster (først infeksjon eller vårinfeksjonen). Sporene vokser ut til et mycel (soppvev) som gjennomvever rugblomstens fruktemne og som til å begynne med danner et seigt legeme. Tidligere trodde man at dette var en egen soppart (Spacelium segetum Léveil.). I dette stadium danner soppen tallrike konidier (ukjønnete sporer) som ligger innhyllet i en søt væske (honningdugg) og som spres til andre fruktemner med insekter (den andre eller sommerinfeksjonen). Etter at soppen har gjennomvevet fruktemnet fullstendig, danner den meldrøye som et kontinuerlig mycelium. Dette utvikles til et hardt, mørkefiolett og hornlignende korn som stikker ut av rugakset. Til slutt faller meldrøyen ut. Det inneholder da tett sammenvevde sopptråder og næringsstoffer som overvintrer på bakken.

UTBREDELSE

I fuktige år i rugaks, mange ganger også i hvete- og havreaks og hos enkelte viltvoksende gress.
Mjøldrøyesoppen er parasitt på flere arter i grasfamilien. Blant kornartene finner vi den mest på rug og noe på bygg. Den opptrer gjerne etter regnfulle somrer.

DYRKING
Nå for tiden dyrkes meldrøye i mange land ved kunstig infeksjon i bestemte rugavlinger.

INNSAMLING
Den modne, ikke-klebrige meldrøyen samles inn. Den løsner lett fra akset ved berøring med fingrene. Materialet tørkes ved svak varme (opptil 35’C). Drogen oppbevares beskyttet mot lys over brent kalk i lufttette, lukkede krukker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Secale cornutum (Fungus secalis), meldrøye. Formene er silvestre (viltvoksende), cultum (dyrket), flotatum (oppslemmet) eller Fragmenta Secalis cornati (meldrøyefragment). Meldrøyen hører til separandene, dvs. de medisinplanter som på grunn av deres giftighet må oppbevares omhyggelig og isolert.

INNHOLDSSTOFFER
Meldrøyealkaloider som man har sammenfattet i følgende tre grupper: ergotamin-, ergotoxon- og ergometringruppen.
Meldrøyen inneholder dessuten biogene aminer, for eksempel tyramin og histamin, fet olje (ca. 1/3 av vekten) og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Meldrøye brukes i den farmasøytiske industrien til fremstilling av ferdigpreparater som kun må anvendes etter en leges ordinering.

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV MELDRØYE
Mjøldrøye-epidemier tok livet av tusenvis av mennesker, men samtidig ble toppen også utnyttet i folkemedisinen.

Folkemedisin
Mjøldrøye produserer svært giftige stoffer, men ble også brukt i folkemedisinen. Soppen ble derfor dyrket på rug i sørlige deler av Europa.
Mjøldrøyeforgiftning har vært kjent i over 2000 år. Spiser en mat med mel som inneholder mjøldrøye, får en sykdommen ergotisme. Alvorlige forgiftninger fører til kløe, brennende smerte, kramper og koldbrann i fingrer og tær, som kan falle av. Så alvorlig var sykdommen i middelalderen at pave Urban II i 1095 innstiftet Sankt Antonii orden. Den skulle ta seg av ofrene for mjøldrøyeforgiftning, og sykdommen fikk navnet St. Antonius’ ild. I Bergen ble det opprettet et hospital viet til Sankt Antonius.
Mjøldrøyeepidemier har rast rundt om i Europa helt opp til på 1900-tallet. I Sverige var den siste epidemien på 1800-tallet. I Frankrike døde rundt 40 000 mennesker i år 994, og så seint som i 1951 døde fire personer i en liten fransk by. Mange døde av mjøldrøye i flyktningeleirene etter første verdenskrig.

Men mjøldrøye produserer også stoffer som er positive for mennesker. Mot modning blir mycelet hos soppen fastere. Fruktlegemet omdannes til en blåsvart, avlang, bananformet og brunsvart dannelse, et ca. 3 cm langt sklerotium. Dette inneholder ergotoksinet lysergsyre og alkaloidene ergotamin og ergometrin. Disse stoffene virker sammentrekkende på glatt muskulatur. Dette har vært utnyttet for å øke riene under fødsler og stanse blødningene etterpå. Også i veterinærmedisinen ble mjøldrøye brukt på denne måten. Kineserne kjente til dette for rundt 5000 år siden, og i europeisk folkemedisin var mjøldrøye i bruk på 1500-tallet. I tillegg ble mjøldrøye brukt mot migrene og sjøsyke.
Giftstoffer i mjøldrøye er i slekt med LSD og kan gi hallusinasjoner.

Andre opplysninger
Bare etter spesielle anvisninger av fagfolk kan man samle inn og dyrke meldrøyen.

ADVARSEL
Drogen er meget giftig. Forgiftninger kan føre til døden.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.