URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Myske (Galium odoratum)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Galium odoratum (L.) Scop.

SYNONYMER
Asperula odorata L.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Maurefamilien (Rubiaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig, kumarinduftende plante som tilhører maurefamilien (Rubiaceae), med tynn, krypende rotstokk og opprette, firkantete, 10-30 cm lange stengler. Bladene er enkle og sitter i en krans. Blomstene er hvite og rike på nektar. Spaltefrukten deler seg i to delfrukter under modningen. Delfruktene er utstyrt med krokformete børster. Blomstringstid mai-juni.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-juni.

UTBREDELSE
Ikke sjelden i skyggefulle løvskoger hos oss. På Østlandet nord til Fåberg og Tinn, ellers langs kysten til Nordfold, Voss og Aurland. Myske trives på god, næringsrik jord.

INNSAMLING
Man smaler inn den blomstrende urten. Planten bres ut i et enkelt sjikt og tørkes ved en temperatur på opptil 35’C uten å snu materialet. Drogen beskyttes mot lys og fuktighet og oppbevares i tette krukker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Asperulae (syn. Matrisilvae), myskeurt.
Drogen har en behagelig kumarinduft og smaker svakt bittert.

INNEHOLDER
Garvestoffer, glykosidet asperulosid, kumarin, bitterstoff, fet olje og andre stoffer. Kumarinet er glykosidisk bundet i den friske planten og frigjøres først ved tørkingen.

OMTALE AV MYSKE

Bruk
Drogen er blitt anvendt ved hysteriske anfall, ved galle- og leversykdommer, ved bestemte sykdommer i urinorganene og ved uregelmessig menstruasjon. En tilberedning med hvitvin er blitt brukt i folkemedisinen som et fordøyelses- og stoffskiftefremmende middel. Myske brukes dessuten til likørfremstilling og i parfymeindustrien.

Andre opplysninger
En blanding av myske med jordbær, bjønebær, bringebær- og sitronmelisseblader gir en velsmakende te som virker beroligende og som regnes som nervestyrkende.

ADVARSEL
Bruk av for store mengder fører til hodepine. Drogen er spesielt farlig for gravide kvinner fordi den kan fremkalle abort. Det foreligger forvekslingsrisiko med andre Galium-arter som blomstrer senere og ikke har kumarinlukt.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.