URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Noni (Morinda citrifolia)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Morinda citrifolia L., 1753

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Engelsk: Great morinda, Indian mulberry, Noni, Beach mulberry, Cheese fruit
Tahitisk: Nono
Hawaiisk: Noni
Svensk: Noni
Finsk: Noni
Nederlandsk: Noni, Indische moerbei
Tysk: Noni

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Maurefamilien (Rubiaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
En liten busk i maurefamilien (rubiaceae), med karakteristisk slank stamme, store og klart grønne ellipseformede blader og rørformede blomster.
Den eggformede frukten, gulaktig eller oransje av farge, har en diameter på ca. 12 cm, og overflaten er full av små utstående kuler.

UTBREDELSE

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Frukten.

INNHOLDSSTOFFER
Mer enn 150 virkestoffer er blitt identifisert i nonijuice. Selv om man ennå ikke kjenner effektene hos alle, har man kunnet spore merkbare framskritt de siste få årene.
Dette er de best kjente bestanddelene i nonijuice:

  • Alkaloider: Ti alkaloider er blitt isolert i nonifrukten. Selv om de forekommer i svært lave konsentrasjoner, har alle betydningsfulle farmakologiske effekter på nerve-, hjerte- og immunsystemet.
  • Antrakinoner: Disse stoffene utmerker seg på grunn av den gode effekten på kreft og betennelser. Et av stoffene som det er forsket mest på, er damnacanthal, som nøtyraliserer effekten de kreftframkallende stoffene (karcinogener) har på cellene, og dermed motvirker dannelse av tumorer.
  • Escopoletin: På grunn av den gode betennelsesdempende og immunstimulerende virkningen, er dette et av stoffene det er gjort mest omfattende studier på.
  • Energigivende næringsstoffer: Bare sukker, som fruktose og glukose. Den inneholder ikke fett eller protein.
  • Vitaminer: Betakaroten (provitamin A) og vitamin B, C og E.
  • Mineraler, spesielt kalium.

EGENSKAPER OG VIRKNING
For noen få år tilbake vekket noni stor begeistring i den vestlige verden, og noen av tilhengerne anbefalte den som kur mot de fleste sykdommer. I dag har flere retninger innen vitenskapelig forskning vist de virkelige helende egenskapene hos noni. De er tydelig mange, men kanskje ikke så mange som man opprinnelig trodde.
Følgende egenskaper hos noni er bekreftet:

  • Anti-infektiøs. Ekstrakter av skrelt nonifrukt har gitt effektive resultater i laboratorieforsøk mot ulike typer mikroorganismer:
    – Bakterier som gir hudinfeksjoner, som Pseudomona aeruginosa..
    – Bakterier som forårsaker magetarm-infeksjoner, som Escherichia coli (E.coli-bakterier) og andre av Salmonella og Shigella-bakteriene.
    – Mykobakteriell tuberkulose, Kochs bakterier som forårsaker tuberkulose. Noniekstrakt, spesielt om den kommer fra bladene, er nesten like effektiv ‘in vitro’ (i reagensglass) som antibiotikapreparatet Rifampicin når det gjelder å ta knekken på bakterier som forårsaker tuberkulose.
    – Helicobakter pylori, årsak til sår på mage- og tolvfingertarm. Nonijuice har vist seg å hemme vekst av denne bakterien svært effektivt.
    – Virus, inklusive AIDS-forårsaket av HIV.
  • Smertestillende og betennelsesdempende: I dyreforsøk har noni lindret smerter og virket mildt beroligende. Nesten som aspirin eller indometacin hemmer den COX-I enzymet som er ansvarlig for opphovning.
  • Blodtrykksenkende. Ekstrakt av nonirøttene og -frukten (i litt mindre grad) regulerer produksjonen av nitrogenoksid, et stoff som virker avslappende på arterieveggene, og derfor til en viss grad åreutvidende.
  • Immunstimulerende: På grunn av et polysakkarid funnet i nonifrukten, stimulerer den produksjonen av antistoffer og immunforsvarets T-celler. Volumet i skjoldbruskkjertelen (thymus), en kjertel som er nært forbundet med immunforsvaret, har vist seg å øke 70 % etter inntak av nonijuice syv dager på rad.
  • Antioksidant. Nonijuice blokkerer virkningen av frie radikaler (aggressive kjemiske stoffer som dannes i kroppen). På denne måten beskytter den mot kreft, åreforkalkning og effektene av aldring av cellene.
  • Mot kreft: Noni virker effektivt mot kreft på flere måter:
    – Den beskytter DNA mot den mutagene effekten av kreftstoffer.
    – Veksten av tumorer avtar, cellene krymper seg selv og bryter ned kjernen uten å ødelegge vevet omkring (apoptose).
    – Den hemmer nydannelse av kapillarer og blodårer (angiogenese) i tumorer, noe som hindrer blodsirkulasjon i kreftcellene og hemmer utviklingen av tumorceller.
    – Den stimulerer immunsystemet, spesielt T-celleforsvaret, som dreper tumor-celler.
    De helbredende egenskapene som er påvist ved laboratorieforsøk, er ennå ikke utført i klinisk praksis for å påvise alle disse egenskapene.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Hudinfeksjoner: Påført direkte på det infiserte området.
  • Infeksjoner i fordøyelseskanalen, mage-tarm-katarr og tykktarmbetennelse (gastroenteritt og kolitt).
  • Infeksjoner generelt, spesielt av virustypen.
  • Høyt blodtrykk, hjertesykdommer, åreforkalkning (arteriosklerose), høyt kolesterol.
  • Fordøyelsesproblemer, sår på mage-tolv-fingertarm.
  • Artritt, ledd- eller muskelrelaterte revmatiske smerter, betennelsestilstander av ulike årsaker.
  • Diabetes.
  • Depresjon, senilitet, tidlig aldring.
  • AIDS.
  • Kreft.

NONI OG KREFT
Ved det årlige møtet i American Association for Cancer Research i 1992, viste en forsker ved Universitetet på Hawaii at alkoholbunnfallet i nonijuice, kjent som ‘noni-ppt’, har antikreft-effekt. Ca. 75 % av musene med lungekreft som fikk noni-juice, økte livslengden i forhold til kontrollgruppen.
Den har også vist seg å være effektiv mot leukemiceller, hvor den stimulerer kreftcellene til å utslette seg selv (apoptose). Andre eksperimenter har vist at den også er effektiv mot kreftceller i bukspyttkjertelen (pancreas) og tykktarmen (colon).
Denne antikreft-effekten tilskrives to glykosider i nonijuice. Nye forsøk på mus har vist at nonijuice helbreder 25-40 % av dyrene som var angrepet av sarkom (en type kreft).
Noni har vist seg å fremme effekten av visse kjemiske kreftmedisiner, mens den hemmer effekten av andre.
Noni kan med fordel tas sammen med følgende kjemiske medisiner: Cisplatin, adriamycin, mitomycin C, bleomycin, etoposide, 5-fluoracil, vincristine, camptothecin, Th-1 cytokin, imexon og interferon gamma.
Alle som behandles med noen av disse medisinene kan bruke noni -juice samtidig for á oppnå en bedre anti-kreft-effekt.
På den annen side bør den ikke tas sammen med følgende medisiner: Th-2 cytokine, MVE- 2 copolymer, interleukin-2, 4, 10 og 12. Her hemmer den effekten.

GIFTIGHET OG BIVIRKNINGER
Nonijuice har vist seg å tåles godt av dyr med opptil 80 ml per kg vekt per dag (ca. 5 liter daglig for en voksen). 
Siden den vanlige effektive dosen er mye mindre, er dette en svært høy terapeutisk margin. Uheldige bivirkninger er generelt ubetydelige og sjeldne.
Følgende har vært rapportert:

  • Ubetydelig raping i 5 % av tilfellene. Dette forsvinner når dosen reduseres.
  • Hudallergi, med ubetydelige utslett de to første dagene etter man starter å ta nonijuice. Den gir seg spontant.
  • Hyperkaliemi (overskudd av kalium): Nonijuice inneholder ca. 100 mg kalium per 100 ml, mindre enn appelsin-, eple- og ananasjuice. Likevel bør det tas hensyn hos pasienter med nyrelidelser eller insulinkrevende diabetes, hvor høye kaliumnivåer kan gi uregelmessig hjerterytme.
  • Et enkelt tilfelle av leverbetennelse, med stigning av transaminaseenzymer i leveren, er rapportert etter tre uker med inntak av noni.
  • Noni er ikke giftig for fosteret eller babyer som dier. Så gravide kvinner og ammende mødre kan også ta den.

Noni er et rent naturlig plantebasert medikament som ble oppdaget for bare noen tiår siden på de vakre øyene i Stillehavet. Noni har svært gode helbredende egenskaper, er fri for bivirkninger, og uten tvil verdt et forsøk.

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk
1. Nonijuice

Som forebyggende medisin, for generelt vedlikehold av helsen: 2 spiseskjeer (30 ml) hver 24. eller 12. time.

Som behandling ved sykdom: 2 spiseskjeer hver 2., 3. eller 4. time, avhengig av hvor alvorlig tilstanden er.

OMTALE AV NONI
En virkelig naturmedisin
Noni har vært brukt som folkemedisin i Polynesia i to tusen år. Men det er først for rundt femti år siden at vestlige vitenskapsmenn ble interessert i denne beskjedne busken, så det fantes ingen data fra de innfødte som kunne bekrefte de helende egenskapene.
Man tror at det var de første innbyggerne i Polynesia som tok noniplanten med seg fra Sørøst-Asia for to tusen år siden. Siden den gangen har de brukt frukten, bladene og røttene fra denne busken som folkemedisin mot forskjellige sykdommer.
Selv om den har en litt særegen smak, har frukten også vært brukt som føde av innbyggerne i Myanmar (tidligere Burma) og andre områder i Sørøst-Asia, India, Australia og Stillehavsøyene.
 Den verdensberømte kaptein Cook fra den britiske marinen, etterlot seg et notat i 1700 om at noni allerede da var i bruk på Tahiti. De tidligste vitenskapelige undersøkelser på noni ble utført midt på 1900-tallet. Legene Levand, Heinicke og Solomon har utmerket seg gjennom arbeidet med nonis bestanddeler og egenskaper.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.