URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Ormetelg (Dryopteris filix-mas)

LOKALNAVN
Blom, brom, burk, burkne, burtn, buslok gáiski, giske, gjeske, grafs, grofte, jeiske, kjelg, lok lokar, moldfôr, mollfôrrot, ormegras, slok, telg, telgblom

VITENSKAPELIG NAVN
Dryopteris filix-mas (L.) Schott.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Träjon, dial. Ormbunke
Dansk: Almindelig mangeløv, dial. hugormkaal, snogekaal
Islandsk: Storiburkn
Engelsk: Male fern
Tysk: Gemeiner Wurmfarn

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Dryopteris kan være fra dry, som antyder at bladet ligner et eikeblad. Pteris er bregne. Artsnavnet filix-mas kommer fra filix, som også er bregne. Mas er mannlig. Tidligere trodde en at ormetelg var planter av to kjønn. Den ene hadde mannlig, grovfinnede blad, filix-mas, og den andre hadde feminint, grasiøst finoppdelte blad, filix-femina. Den sistnevnte bregnen er imidlertid skogburkne, som ikke har noe med ormetelg å gjøre. Men navnet mas er beholdt for ormetelg.
Ormetelg har lenge vært kjent som et middel mot orm og har fått navn etter det.

FAMILIE
Stortelgfamilien (Dryopteridaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne flerårige planten, som tilhører bregnefamilien (Polypodiaceae) har en kort rotstokk som er rustbrun på utsiden og grønn innvendig. Den har 30-120 cm lange, til å begynne med spiralopprullete, dobbeltfinnete blad som er smalere nederst og øverst. Ormetelg formerer seg ved sporer. Sporehusene kommer frem på undersiden av småbladene ved hovednerven og finnes der fra juni til september. Sporehusene er dekt av hinneaktige såkalte slør.

UTBREDELSE
Vanlig på skyggefulle steder, steinur og lier i lauv- og barskog, og på klipper og i kratt over hele landet. Hele landet, men den er sjelden i Øst-Finnmark. På Hardangervidda når ormetelg opp til 1290 moh. og på Oppdal til 1500 moh.

INNSAMLING
Sporehusene kommer frem på undersiden av småbladene ved hovednerven og finnes der fra juni til september.
Man samler inn den friske rotstokken og ca. 3 cm lange deler av bladene. Etter å ha skåret av røttene tørkes materialet uten å skrelle eller skjære det istykker i opptil 35’C.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Rhizoma Filicis, ormetelgrot. Drogen har en egenartet lukt. Den tilhører separandene, dvs. de droger som på grunn av deres giftighet må oppbevares for seg selv. Man bør imidlertid ikke oppbevare drogen i lengre tid fordi den mister sin virkning etter hvert.

INNHOLDSSTOFFER
Drogen inneholder giftige kondensasjonsprodukter av smørsyre og metylert floroglucin (det såkalte råfilisin) hvis hovedbestanddel er aspidinolfilicin, som nedbrytes lett ved innvirkning av fuktighet; videre eterisk olje, bitterstoffer, garvestoffer, fargestoffer, sukker og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Drogen er et viktig middel mot bendelorm. På grunn av dens farlighet bør den kun brukes ved legetilsyn.

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV ORMTELG
Ormetelg er vår viktigste farmasøytiske bregne. Den virker som navnet sier på orm, ikke hoggorm som noen tror, men på innvollsormer.

Folkemedisin
Fra et farmasøytisk synspunkt er ormetelg vår viktigste bregne. Den brukes mot innvollsormer, men har ingen virkning mot hoggorm. Planten inneholder filixsyre, florogluzid og andre fenoler som er virksomme mot innvollsorm. Grekerne brukte ormetelg som medisinplante mot orm og som abortmiddel allerede tre hundre år før Kristus. Men først på 1700-tallet ble midlet vanlig i bruk, dog ikke som abortmiddel. Fordi ormetelg er et spesifikt middel mot bendelorm, finnes den stadig i farmakopéer verden over. Nå brukes ekstrakt av planten mot innvollsorm både i human og i veterinærmedisin.

Dyrefôr
Planten har også vært brukt til dyrefôr.

GASTRONOMI
Melerstating
Rotstokken til ormetelg er svært rik på stivelse. Tyskerne brukte den derfor som erstatning for mel under begge verdenskrigene.


ADVARSEL
I større mengder er drogen giftig. Den kan forårsake synsforstyrrelser, blindhet og til og med døden.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.