URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Øyentrøst (Euphrasia officinalis)

LOKALNAVN
Auge-, augna og augne- og øyen- i kombinasjon med blom, blomme og trøst. Blodgras, blod- sterngras, blodstemme, blodstrippe, kattauge, kattøye, magatrøst, mariaauge, svaleblom, svolublom og trollgras

VITENSKAPELIG NAVN

Euphrasia officinalis L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Ögontröst

Dansk: Øjentrøst

Islandsk: Augnfró
Engelsk: Eyebright

Tysk: Augentrost

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Euphrasia betyr velbefinnende. Artsnavnet officinalis betyr at planten brukes medisinsk. Euphrasia officinalis er en samlebetegnelse for våre 10 arter øyentrøst. Fra middelalderen er øyentrøst kjent som en legeplante, og særlig mot øyesykdommer.
 Dette har gitt navn til planten på mange språk, også på steder hvor dette er glemt eller bruken aldri har eksistert.

FAMILIE
Snylterotfamilien (Orobanchaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Ettårig plante som blir 10-30 cm høy.
Blomstene er hvite med fiolette linjer, og kronbladene danner to lepper.
Planten er en parasitt/halvsnylter. Etter å ha spirt og utviklet seg noe, henter den næring fra røttene på andre planter, gjerne grasarter.

UTBREDELSE
I fjellene, tørre skråninger og enger, bakker og beitemark, spesielle arter også på myr og lynghei. Hele landet. Europa og Amerika.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Hele planten. Blader, te. Avkok utvortes.

FRI BRUK
Planten har ingen bivirkninger eller kontraindikasjoner.

INNHOLDSSTOFFER
Inneholder blant annet bitterstoff, garvestoff og flyktige oljer. Hele planten inneholder glykosid-stoffet aukubin, i tillegg til tanniner, fenoler, flavonoider, vitamin A og C og spor av eteriske oljer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Den har bakteriedrepende (antiseptiske), betennelsesdempende og sammentrekkende (astringerende) egenskaper, som virker spesielt effektivt på øyets bindehinne (conjunktiva).

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Øyentrøst er blitt brukt siden middelalderen og fram til i dag i behandling av betennelse i øyets bindehinne (konjunktivitt), betennelse i øyelokkene (blefaritt), overflatisk betennelse i hornhinnen (keratitt) og rennende øyne (1,2). Vask av trette øyne med øyentrøst gir gode resultater. I tillegg til å redusere utskillelse av sekret, demper den betennelse og drenerer konjunktiva.
Øyentrøst kan også brukes som gurglevann for å rense sår i munnen (stomatitt) og betennelse i svelget (faryngitt) (3) og også dryppes i nesen ved betennelse i nesens slimhinne (rhinitt) (4).

Mage- og tarmkatarr.
 Fischer anbefaler å tynne ut avkoket sterkt, f.eks 1 del avkok til 9 deler vann, både innvortes og utvortes. Utvortes til øyekatarr.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Øyesykdommer.
 Øre-, nese- og halssykdommer.
 Munn- og tannsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Utvortes bruk
Uttrekk med 40 g av planten per liter vann har ulike bruksområder.

vg01

1. Øyeskylling. Drypp vannet utenfra og innover, det vil si fra tinningen mot nesen. Øyeskylling bør helst skje om morgenen.

vg01
2. Øyedråper. 5-10 dråper i hvert øye, fire ganger daglig.

vg01

3. Gurgling og skylling. Ved orale og faryngale tilfeller.

vg01

4. Neseskylling. Ved bihulebetennelse eller snue.

OMTALE AV ØYENTRØST

Folkemedisin
I folkemedisinen er øyentrøst en plante en plukket når øynene ikke fungerte som normalt. Blomsten kan ligne et svale- eller kattøye og kalles også kattauge.
Også svalene utnyttet planten. De dryppet saft av svaleurt i øynene på de blinde ungene sine for at de skulle se. Navnet svaleurt kan være det samme som lokalnavnet svaleblom.

Noen av stoffene virker sammensnerpende og smertestillende. Det er lite vitenskaplig belegg for virkningen, og bruken av øyentrøst støtter seg på erfaringer. 
Hos oss ble plantesaft av øyentrøst dryppet som øyevann. Saften ble også brukt til å skylle betennelser i hornhinne og øyelokk. Avkok og uttrekk av planten har vært brukt til å skylle øynene mot katarr, akutt og kronisk betennelse, mot trette, sviende og rennende øyne og mot lysømfintlighet. Varmt uttrekk ble lagt i omslag på øye og tinning for å lindre trette eller betente øyne. 
Øyentrøst ble til og med røkt som tobakk mot øyesykdommer! 
I tillegg ble avkok av øyentrøst anbefalt mot høysnue og mage- og tarmkatarr. Lut kokt i aske av planten ble brukt mot tannverk, og den har vært brukt som blodstillende middel.

Signaturlæren
I signaturlæren heter det at likt helbreder likt. Planten skulle derfor egne seg godt til å kurere lidelser i øyet, se signaturlære.

Blomsterspråket
I blomsterspråket betyr øyentrøst: for hjertet som for øyet.

Ideell til øyeskylling
Vi har 10 arter øyentrøst, men de ligner hverandre så mye at vi omtaler dem under ett. I folketroen mente en at «selve blomsten lignet et øye.» Derfor er den et gammelt middel mot øyesykdommer.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Themis forlag, Oslo, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.