URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Parklind (Tilia x europaea)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN

Tilia x europaea, eller Tilia cordata x platyphyllos L. 1753

SYNONYMER
Tilia x vulgaris Hayne, 1813
Tilia ulmifolia n-subsp. vulgaris (Hayne) H.Marcailhou & A.Marcailhou, 1901
Tilia silvestris n-subsp. intermedia (DC.) Bonnier, 1912
Tilia x intermedia DC., 1824

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Kattostfamilien (Malvaceae), i underfamilien Lindefamilien (Tiliaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Stort løvtre som blir opptil 20 m høyt, og tilhører Tiliaceafamilien, eller lindefamilien. De hjerteformede bladene er sagtannede og vokser asymmetrisk på stilken. Blomstene er hvite eller lys gule og har en deilig duft.

UTBREDELSE

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Unge blomster og barken.

FRI BRUK
Planten har ingen bivirkninger eller kontraindikasjoner.

INNHOLDSSTOFFER
Lindetreets BLOMSTER inneholder en aromatisk eterisk olje som er rik på magnesium, samt slimstoffer og små mengder tanniner, og flavonoidglykosider.
BARKEN inneholder polyfenoler og kumarin.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Lindetreets BLOMSTER har beroligende, krampeløsende og blodfortynnende egenskaper, samt mykgjørende og betennelsesdempende effekt, og avførende og svettedrivende egenskaper.

BARKEN stimulerer gallesekresjonen, virker krampeløsende (spesielt på galleblæren), senker blodtrykket og er vasodilatorisk (virker utvidende) på hjertets kransarterier.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Bruken av lind er forskjellig, men oftest brukes den på grunn av den beroligende og avslappende effekten.

  • Lidelser i nervesystemet (1, 2, 3). På grunn av den eteriske oljen de inneholder, egner lindeblomstene seg godt ved nervøse spenninger, angst og uro.
  • Søvnløshet (1, 2, 3). Lime-te (lindete) er svært effektiv mot søvnløshet og gir en naturlig søvn. I motsetning til syntetiske sovemedisiner og beroligende medikamenter blir man ikke døsig morgenen etter, og heller ikke avhengig. Men tvert imot, fordi det er en mild behandling, virker denne teen langsomt, og det kan ta flere dager for den har effekt.
    Et varmt bad tilsatt lindeblomster (4) har en merkbart beroligende og avslappende effekt, og i tillegg forsterker det virkningen av lindeteen. Dersom søvnløsheten vedvarer, gir dette et svært godt resultat.
  • Urolige barn, barn med søvnproblemer (1, 2, 3). Lime-te anbefales også av barneleger, fordi den er fri for bivirkninger. Den er ideell for rastløse og urolige barn, men må tas i flere dager eller uker før man ser virkningen.
  • Luftveisplager (1). På grunn av lindeblomstens slimløsende og krampeløsende effekt, anbefales den mot bronkial katarr, bronkitt, astma, influensa og vedvarende hoste hos barn. Litt bark kan tilsettes for ekstra effekt.
  • Hjerte-karsykdommer (1, 2, 3). Både lindeblomster og bark virker utvidende på årene og blodtrykksenkende. De har spesielt god effekt på hjertets kransarterier, og anbefales ved angina pectoris (hjertekrampe) og arytmi (uregelmessig hjerteaktivitet), som vanligvis rammer nervøse eller stressede mennesker. Disse vil oppnå dobbelt så god effekt.
    I den senere tid er det oppdaget at lindeblomst og bark reduserer graden av seighet i blodet, og derfor gir bedre blodsirkulasjon. Dermed virker den forebyggendehjerteattakk og trombose (blodpropp).
  • Migrene (2). Lind (spesielt barken), har vist seg å være svært bra i behandling av migrenehodepine (akutt hodepine på grunn av arterielle spasmer), som er vanskelig å behandle med kjemisk terapi. Virkningen av lind er grunnleggende forebyggende, men den må tas jevnlig, og ikke bare når anfallet kommer.
  • Fordøyelsesbesvær (1). På grunn av den gode effekten på gallesekresjonen og kramper i galleblæren, er lind, og spesielt blomstene, ideell for mennesker som plages av gallestein eller problemer med galleblaeren (dyskinesi). De letter utstøtningen av gallestein fra galleblæren, og også såkalt nyregrus (små gallesteiner i gallen), og i tillegg hjelper den ved fordøyelsesbesvaer på grunn av for lite gallesaft, fettintoleranse, flatulens (dannelse og avgang av tarmgass) og oppblåst mage etter måltider.
  • Hudlidelser (5). Ved utvortes bruk virker lime-te mykgjørende og betennelsesdempende på huden. Den anbefales på brannsår, eksem, byller og diverse irritasjoner.
  • Skjønnhetspleie og kosmetikk. Den gir huden svært god beskyttelse mot vind, sol og kulde (tørr hud og solbrenthet). Som hudpreparat virker den mykgjørende og forbedrer hudens utseende. Dampbad med lind åpner porene og renser huden.

ØVRIG MEDISINSK BRUK

Sykdommer i nervesystemet. Luftveissykdommer. Hjertesykdommer. Tarmsykdommer. Hudsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK


Innvortes bruk

vg01

1. Uttrekk av blomster (lime-te). 20-40 g per liter vann. Drikk 3-4 varme kopper daglig, én før sengetid. Teen kan søtes med honning.

vg01
2. Avkok av bark. 30 g per liter vann, kokes i 10-15 minutter. Den kan blandes med te for en mer helhetlig effekt.

vg01

3. Flytende ekstrakt. Dosen varierer fra 20 til 40 dråper, tre ganger daglig i tillegg til én gang før sengetid.

Uvortes bruk

vg01
4. Bad med lindeblomster. Lag et uttrekk med 300-500 g blomster og 1-2 liter vann og tilsett det i badevannet umiddelbart før bruk.

vg01
5. Kompresser. Kan brukes både ved hudlidelser og til skjønnhetspleie. Kompresser fuktes i en te laget av 100 g lindeblomst per liter vann. Skift kompress hvert 5. minutt. Legg på 2-3 ganger daglig.

OMTALE AV PARKLIND
En beroligende urt, brukt mot nervøsitet, som er bra for hjertet, og mye mer.

Lindetrærne er majestetiske trær som kan bli rundt 1000 år gamle, og det virker nærmest som om de står der og inviterer oss til å ta del i deres rolige og fredelige liv. I Sentral- og Nord-Europa er lindetreet symbol på familiesammenhold og hjemlig fred.
Bruken av den populære og beroligende limeteen (et uttrekk laget av blomstene på lindetreet), har sine røtter i renessansen, og er i dag et av de mest vanlige brukte naturmidler.

Dampbad
Dampbad anbefales til hudpleie. Kok opp vann i en gryte, trekk det bort fra varmen og tilsett en håndfull lindeblomster. La dampen virke direkte på huden. To bad daglig.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.