URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Pasjonsblomst (Passiflora incarnata)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN

Passiflora incarnata L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae)

BOTANISK BESKRIVELSE

En treaktig klatreplante. Den har vakre hvite eller røde blomster, delt i tre lapper. Blomstene er ca. 7 cm store, velduftende, hvite og fiolette, de etterfølges av frukten. Frukten er oval, kjøttfull og oransje av farge, mens frøene er svarte.

UTBREDELSE

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Blomster, blader og frukt.


FRI BRUK
Planten har ingen bivirkninger eller kontraindikasjoner.

INNHOLDSSTOFFER
Pasjonsblomstens blomster og blader inneholder små mengder indolalkaloider, flavonoider, diverse steroider og pektin.
Det er ikke helt kjent hvilke av disse stoffene som gir planten egenskaper som beroligende, krampeløsende og søvndyssende, men det er sannsynligvis en kombinasjon av alle.

Pasjonsblomstens FRUKT (pasjonsfrukt) er rik på betakaroten (provitamin A), C-vitaminer og organiske syrer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Det er ikke helt kjent hvilke av virkestoffene som gir planten egenskaper som beroligende, krampeløsende og søvndyssende, men det er sannsynligvis en kombinasjon av alle.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Angst, nervøsitet, stress (1). Pasjonsblomsten er mildt angstdempende, uten fare for avhengighet. Den er den ideelle planten for mennesker som plages med nervøse spenninger. I Dictionary of Healing Plants, av Larousse, står det: «Som en gave fra det tidligere aztekerriket, er pasjonsblomsten den viktigste planten i den moderne sivilisasjon».
  • Søvnløshet (1). Planten framkaller en naturlig søvn, uten døsighet og nedstemthet ved oppvåkning. Siden den ikke er giftig, kan den også gis til barn.
  • Diverse smerter og kramper (1). Pasjonsblomst virker avslappende på de indre hulorganene, som ved plutselige sammentrekninger kan gi kolikk eller kramper i mage, tarm (tarmkolikk), galleganger og galleblære, urinveier (nyrekolikk) og livmor (dysmenoré). Pasjons- blomsten er anbefalt brukt til faktisk talt alle slags smerter, selv nevralgi.
  • Epilepsi (1). Som tilleggsbehandling bidrar pasjonsblomsten til færre og mindre kraftige epilepsianfall.
  • Alkoholisme og stoffavhengighet (2). Noen interessante eksperimenter er gjort ved å gi pasjonsblomst i løpet av de første dagene under avvenning fra alkohol, heroin og andre narkotiske stoffer. Denne urten gir mindre abstinens og psykiske problemer. Den beroligende effekten bidrar til at det blir lettere å avstå fra alkohol- og stoffbruk, og også å overvinne angsten for abstinens. I disse tilfellene må planten brukes under veiledning av lege.

Pasjonsblomstens FRUKT (pasjonsfrukt) er rik på betakaroten (provitamin A), C-vitaminer og organiske syrer. De er forfriskende og styrkende, og er sterkt anbefalt ved mental tretthet, infeksjonssykdommer og etter febersykdommer.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Sykdommer i nervesystemet. Tarmsykdommer.
 Sykdommer i lever og galleblære.
 Urinveissykdommer (nyrer og urinblære). Sykdommer i de kvinnelige kjønnsorganene.

TILBEREDELSE OG BRUK


Innvortes bruk

vg01

1. Uttrekk. Den beste måten å tilberede pasjonsblomsten, er å lage en te med blomster og blader, 20-30 g per liter vann. La det trekke i 2-3 minutter før det drikkes. 2-3 kopper daglig anbefales. Om ønskelig kan uttrekket søtes med honning. Ta gjerne en kopp til før sengetid, dersom søvnløshet er et problem.

vg01

2. Ved avvenning fra alkohol- eller stoffmisbruk er uttrekket mer konsentrert (opptil 100 g per liter), søtet med honning. Dosen avhenger av pasientens behov.

OMTALE AV PASJONSBLOMST
En amerikansk antistressplante
Denne planten vakte europeernes oppmerksomhet da de kom til Den nye verden – Amerika. I de vakre blomstene så de gjenstander som ble brukt under korsfestelsen, som pisk, nagler og hammer. Planten ble ført til Europa og kultivert som klatreplante, til man sent på 1900-tallet fant ut at den hadde sterk beroligende effekt på nervesystemet.
Maya-pyramidene i Palenque i den meksikanske byen Chiapas, er en av de best bevarte arkeologiske rester etter mayasivilisasjonen. Både aztekerne og mayaene kjente til og brukte de vakre pasjonsblomstene. Den beroligende virkningen ble oppdaget i Europa i det 19. århundre.

Fiolett pasjonsblomst
I Brasil og Vest-india vokser andre arter av pasjonsblomsten, Passiflora edulis Sims (=Passiflora laurifolia F. Vill.), som er en fiolett pasjonsblomst, med fiolette blomster (som navnet tilsier), også kjent som pasjonsfrukt.
Frukten til fiolett pasjonsblomst er søt og litt syrlig, med en typisk “tropisk” smak og et geléaktig fruktkjøtt, som brukes i alkoholfrie drikker. Oljen som utvinnes av frøene, er spiselig. Men den fiolette pasjonsblomsten blir ikke betraktet som en medisinsk urt.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.