URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Peppermynte (Mentha x piperita)


Det er mange arter og varianter av peppermynte, men selv når de er krysset med hverandre, har de fortsatt de samme medisinske egenskapene.

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Mentha x piperita L.
Peppermynte er en krysning mellom grønnmynte (Mentha spicata (L.) Huds.) og vassmynte (Mentha aquatica L.).

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne flerårige mentolduftende urten, som tilhører leppeblomstfamilien (Lamiaceae), har en forvedet rot med utløpere. Den firkantede, brunfiolette stengelen blir 30-60 cm høy og har eggformete til lansettlignende blader. Blomsterklasene er blekrosa eller fiolette og sitter ytterst på toppen og i bladhjørnene. Blomstene er rike på nektar. Blomstringstid juli-september.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-september.

UTBREDELSE
Dyrkes.

DYRKING
Peppermynte foretrekker fuktig, humusrik og godt gjødslet jord på et lunt sted som ligger i halvskygge. Formeringen foregår kun på vegetativt vis. Bestanden må få tilstrekkelig fuktighet og jorden hakkes ofte. Peppermynteurt (Puccinia menthae Pers.) er den farligste skadegjøreren. Plantedeler som er angrepet av peppermyntrust må ikke inngå i drogen.

INNSAMLING
Bladene samles inn flere ganger i året. Den første innhøstingen bør foretas så hurtig som mulig for å komme peppermynterusten i forkjøpet. De påfølgende innhøstingene gjøres så snart plantene har vokst opp igjen. På grunn av mentollukten må det innsamlete materialet skilles fra annet plantemateriale og tørkes ved høyst 35’C. Drogen må beskyttes mot lys og fuktighet og oppbevares i tette krukker. Ved langvarig oppbevaring blir innholdet av virksomme stoffer mindre.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia Menthae piperitae, peppermynteblad. Bladene og blomsterklasene. (
Bladene, som te.) Drogen har en sterkt mentolduft og en krydderaktig, kjølig smak. Peppermyntepulver fås også kjøpt.

INNHOLDSSTOFFER
Eterisk olje (hovedbestanddel mentol), garvestoffer, bitterstoffer og andre stoffer.
Den men inneholder 1-3 % eterisk olje, en kompleks eterisk olje med mer enn 100 komponenter. 
Den viktigste er mentol, en alkohol som bidrar til mange av urtens egenskaper.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Fordøyelsesfremmende, demper tarmgass (karminativ), øker gallesekresjonen, bakteriedrepende, smertestillende, styrkende og, i høye doser, også virksom som afrodisiakum.
Den eteriske oljen inneholder polyfenole stoffer med antivirus-effekt på hepatitt-A-viruset.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Brukt innvortes anbefales den mot fordøyelsesbesvær (dyspepsi), tarmgass, hodepine og migrene, kolikk og kramper i fordøyelsessystemet, slapp mage (gastrisk atoni), hepatitt A-virus, og psykisk utmattelse (1, 2).
Brukt utvortes vil massasje med den eteriske oljen i en alkoholoppløsning (mentolalkohol) lindre revmatiske og muskulære smerter, og også nervesmerter (nevralgi) (3).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet.
 Utmattelse og asteni (styrkende behandling).
 Sykdommer i lever og galleblære.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01
1. Uttrekk med 10-20 g blader og blomsterklaser per liter vann. Drikk 3-5 kopper daglig.

vg01

2. Eterisk olje. Anbefalt dose er 1-3 dråper opptil tre ganger daglig.

vg01

3. Kompresser og lotion med eterisk olje eller mentolalkohol.

OMTALE AV PEPPERMYNTE
Styrkende og smertelindrende
Hvem har ikke hørt om peppermyntepulver via alle slags ukeblader etc. Urnatur anbefaler de tørkede bladene. Mye bedre, mer virksomhet og sunnere. Beroligende virkning, bra ved søvnløshet, fordøyelsesbesvær, kolikk. Også mot gallestein. 
Styrker hjertefunksjonen.

Bruk
Peppermynteblad er blitt anvendt innvortes som luftfordelende og krampeløsende middel ved mage- og tarmforstyrrelser. Drogen er dessuten blitt brukt som gurglevann, som badetilsetning, ved luftrørskatarr, til urtekarameller o.l. Fersk peppermynte er blitt til pannekompresser ved hodepine. Mentol, som er den viktigste komponenten i drogen, finnes i mange preparater. Drogen brukes dessuten i parfyme- og matindustrien.

Andre opplysninger
Av andre arter i Mentha-(L.) slekten dyrkes også ekte krusmynte (Mentha spicata L. var. crispa Benth.) som medisinplante.

GASTRONOMI
God som hverdagste.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.