URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Bladtyper

NAVN
Folium – Blad av alle slag.

FORM

vg01
Hjerteformet
Formen ligner et hjerte, for eksempel soleihov.

vg01
Lanseformet
Formen ligner et spyd, for eksempel ormerot.

vg01
Pilformet
Formen ligner en pil, for eksempel rødflangre.

vg01
Tofliket
Disse bladene er delt i to fliker, for eksempel ginkgo.

vg01
Elliptisk
Med form som en ellipse, for eksempel belladonnaurt.

vg01
Oval
Formet som en oval, for eksempel brunrot.

vg01
Håndformet
Dette er et sammensatt blad som er formet som fingre på en hånd, for eksempel hestekastanje.

BLADNERVENE

vg01
Likenervet (parallellnervet)
Nervene går parallelt langs bladet, for eksempel misteltein.

vg01
Fjærnervet
Nervene orgrener seg som spilene i en fjær ut fra en kraftig hovednerve, for eksempel hasselnøtt.

vg01
Buenervet
Nervene utgår fra en felles basis og danner buer mot spissen av bladet, for eksempel groblad.

vg01
Radialnervet
Nervene stråler ut fra et senter, for eksempel blomkarse.

BLADRANDEN

vg01
Helt
Randen er jevn, for eksempel laurbær.

vg01
Tannet
Randen har små “tenner”, for eksempel nesle.

vg01
Fjærlappet
Randen har lappede fliker, for eksempel eiketre.

vg01
Finnet
Flikene i bladranden går helt inn til sentralnerven, for eksempel sikorirot.

vg01
Fjærnervet
Flikene i randen går nesten inn til sentralnerven, for eksempel melketistel.

PLASSERING PÅ STENGELEN

vg01
Bladstilk
Bladene er festet til stilken med en bladstilk.

vg01
Spredte
Her sitter ett og ett blad med bladstilker langs stilken.

vg01
Motsatte
Bladene med bladstilker sitter parvis på stengelen med annethvert bladpar plassert motsatt.

vg01
Stengelomfattende
Disse bladene mangler bladstilk. Delen som omslutter stengelen kalles bladslire.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.