NAVN
Folium – Blad av alle slag.
FORM
Hjerteformet
Formen ligner et hjerte, for eksempel soleihov.
Lanseformet
Formen ligner et spyd, for eksempel ormerot.
Pilformet
Formen ligner en pil, for eksempel rødflangre.
Tofliket
Disse bladene er delt i to fliker, for eksempel ginkgo.
Elliptisk
Med form som en ellipse, for eksempel belladonnaurt.
Oval
Formet som en oval, for eksempel brunrot.
Håndformet
Dette er et sammensatt blad som er formet som fingre på en hånd, for eksempel hestekastanje.
BLADNERVENE
Likenervet (parallellnervet)
Nervene går parallelt langs bladet, for eksempel misteltein.
Fjærnervet
Nervene orgrener seg som spilene i en fjær ut fra en kraftig hovednerve, for eksempel hasselnøtt.
Buenervet
Nervene utgår fra en felles basis og danner buer mot spissen av bladet, for eksempel groblad.
Radialnervet
Nervene stråler ut fra et senter, for eksempel blomkarse.
BLADRANDEN
Helt
Randen er jevn, for eksempel laurbær.
Tannet
Randen har små “tenner”, for eksempel nesle.
Fjærlappet
Randen har lappede fliker, for eksempel eiketre.
Finnet
Flikene i bladranden går helt inn til sentralnerven, for eksempel sikorirot.
Fjærnervet
Flikene i randen går nesten inn til sentralnerven, for eksempel melketistel.
PLASSERING PÅ STENGELEN
Bladstilk
Bladene er festet til stilken med en bladstilk.
Spredte
Her sitter ett og ett blad med bladstilker langs stilken.
Motsatte
Bladene med bladstilker sitter parvis på stengelen med annethvert bladpar plassert motsatt.
Stengelomfattende
Disse bladene mangler bladstilk. Delen som omslutter stengelen kalles bladslire.
LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.
