URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Celler: Livets byggestener

Da vitenskapsmenn studerte andre planter under mikroskop, oppdaget de at det ikke bare var korksubstansen i barken på eiketreet som var dannet av celler. Alt levende, vegetabilsk og animalsk, består av en eller flere grupper av celler.

Hver celle er en levende enhet. Den er den minste delen av et levende vesen, det vil si at celler skapes, opptar næring, vokser, reproduserer seg selv og dør.
Størrelsen på cellene varierer vanligvis fra mellom 5 og 50 mikron (en tusendedels millimeter), som betyr at én millimeter kan bestå av 20 til 200 celler, avhengig av størrelsen.
Noen celler lever i bare noen få minutter, og blir hele tiden fornyet, mens andre lever like lenge som det levende vesen som de er en del av.

vg01
Plantecellen: cytoplasma, cellekjerne, vakuol, kloroplast, cellulosemembran.

TREKK VED VEGETABILSKE CELLER
Vegetabilske celler har to grunnleggende trekk som ikke finnes i animalske celler:

1. En cellulosemembran
vg01Dette er en tykk cellevegg dannet av cellulose, som finnes utenpå og rundt membranen av cytoplasma. Den er som et porøst lag som isolerer og beskytter cellen, og forblir der når cellen dør, som en slags kiste. Animalske celler har ingen slik tykk cellulosemembran, derfor råtner de når de dør, uten å etterlate seg noe.
Det var dette Hooke oppdaget i mikroskopet, at kork ikke bare var barkcellene i eiketreet, men beholderne eller cellemembranene som blir igjen når cellen dør. Tre er altså dannet av de tykke cellulose- og ligninveggene som en gang dekket de allerede døde stamcellene.

2. Kloroplast
vg01Dette er et annet særtrekk for planteceller.
Kloroplast er små partikler inni cytoplasma, som inneholder diverse fargesubstanser. Den mest vanlige er kloroplast, grønnfarget på grunn av klorofylllinnholdet.
Fotosyntese foregår inni kloroplaster. Dette er en spesiell kjemisk reaksjon der de uorganiske mineralsubstansene i luften og jorden, takket være solenergien, blir til stivelse og andre organiske substanser.
Celler er som fantastiske kjemiske laboratorier. I hver og en av dem, avhengig av størrelsen, skjer det tusenvis av kjemiske reaksjoner, og resultatet er syntesen av sukker (karbohydrater), Lipider (fett) og proteiner, som enten akkumulerer (samler seg) inni cellen, eller trekker ut av den.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.