URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Prikkperikum (Hypericum perforatum)

LOKALNAVN
Johannesurt, brennevinsgras, groblome, hardbeidn, hardbein, herremannsgras, hestemåre, kristi blodsdråpe, manneblod, perrikum, pirkum, pirkopp, spirkum, tankegras, terpentingras og ølkong

VITENSKAPELIG NAVN
Hypericum perforatum L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

Svensk: Äkto johannesört
Dansk: Prikbladet perikum
Islandsk: Dröfnublad

Finsk: Kuisma

Engelsk: Common St. John’s wort
Tysk: Tüpfeljohanniskraut

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Hypericum kommer av hyper som betyr under, og ereke som betyr høyvokst lyng. Artsnavnet perforatum betyr gjennomhullet. Holder vi bladene opp mot lyset ser vi lyse, gjennomskinnelige prikker. Det norske artsnavnet perikum er fra latin.

FAMILIE
Perikumfamilien (Clusiaceae eller Hypericaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Denne hardføre, flerårige planten som tilhører perikumfamilien (Hypericaeae), overvintrer med et rikt forgrenet rotsystem. Fra dette kommer det opp 20-50 cm høye, opprettvoksende, tokantete stengler om våren. Bladene er utfikete og utstyrt med gjennomskinnelige prikker. De er perforert av mange hull, som om de er ganske fillete. Blomstene er gule, med fem kronblader på hver. De gullgule, nektarrike blomstene er forsynt med små, svarte kjertelhår. Hver av disse inneholder et rødt fargestoff. Blomstringstid juli-august.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-august.

UTBREDELSE
Vanlig til Nordland. Nokså vanlig nord til Dønnes. Finnes på en avfallsplass i Målselv. Vokser på tørre enger og beitemark, kratt og i ur, i solfylte og tørre bakker og skogbryn, ved veier og i buskas.

INNSAMLING
Urten og blomstene samles inn. Urtedrogen består av de blomstrende stengelspissene som klippes av ca. 30 cm nedenfor spissen. Det innsamlete materialet tørkes ved opptil 35’C. Man må passe på at de friske drogene ikke undergår fargeforandringer og fremfor alt at blomstene ikke blir brune. Den tørre drogen må oppbevares i tette krukker og beskyttes godt mot lys og fuktighet.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba Hvperici, Flores Hyperici recentes, perikumurt og friske perikumblomster (til fremstilling av Oleum Hyperici, perikumolje, med tilsetning av olivenolje). Blomsterklasene (blader og blomster), og oljen. Drogene er luktfri og smaker bittert.

INNHOLDSSTOFFER
Prikkperikum inneholder blant annet garvestoffer, en flyktig olje som kalles hyperforin, og det purpurrøde stoffet hypericin som gir plantesaften den karakteristiske røde fargen, og hyperosid (gult). I tillegg inneholder planten vitamin C og provitamin A. Organiske syrer.
Bladene og blomstene hos johannesurt inneholder en eterisk olje, harpiks, tannin, flavonoider og et rødt fargestoff, kjent som hypericin.
I fruktene finnes også foreløpig lite kjente antibakterielle stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Vulnerær (virker på alle typer sår og utslett), på grunn av innholdet av tannin og eterisk olje.
– Når oljen brukes lokalt (2), er den et fremragende middel mot sår og utslett.
– Den lindrer betennelsesreaksjoner i vevet rundt sår og forstuinger.
– Den virker som lokalbedøvelse, og lindrer smerter på en mild, men sikker måte.
– Den virker bakteriedrepende.
– Den stimulerer til dannelse av ny hud.
Derfor har johannesurt vært brukt i mer enn 2000 år i behandling av alle typer sår, og først og fremst brannsår.
Ved første- og annengrads forbrenninger er den mer effektiv enn de fleste kremer laget av kjemiske og syntetisk framstilte preparater. Ved alvorlige forbrenninger, eller dype sår, bør lege foreskrive medikamenter.

Brukt innvortes (1) har johannesurt følgende egenskaper:

  • Lindrende og krampeløsende. Den anbefales mot astma, bronkial katarr og bronkitt.
  • Fordøyelsesfremmende, galledrivende og galledannende. Den letter fordøyelsen, senker nivået av magesyre og bedrer funksjonen i galleblæren.
  • Stabiliserer og styrker nervesystemet. Hypericin har en balanserende effekt på nervesystemet, og den har vært utprøvd på mennesker som lider av depresjon eller nevroser. Den er også brukt ved ufrivillig vannlating (enuresis) hos barn.
  • Som te: 
Smertelindrende ved nevralgi, især ansiktsnevralgi og ischias.
  • Nervemiddel. Ved senebetennelse.
  • Fedme som følge av sirkulasjonsforstyrrelse kan bedres ved å blande perikum og hvetekimolje.
 (1 spiseskje 3 ganger daglig.)
  • Olje av perikum mot stivhet i muskler og mot brannsår. Masseres inn ved krampe i legger/ muskler.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Magesykdommer. Sykdommer i lever og galleblære. Luftveissykdommer. Sykdommer i nervesystemet.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01
1. Uttrekk med 30-40 g tørket urt per liter vann. Drikk én kopp etter hvert måltid.

vg01
2. Johannesurt-olje. Det finnes i dag flere farmasøytiske preparater som inneholder denne oljen. Legg et stykke bomull med olje på forbrenningen eller såret og forbind det med gasbind eller plaster.


OMTALE AV PRIKKPERIKUM/JOHANNESURT
JOHANNESURT, også kalt prikkperikum, er en medisinurt som var velkjent også i oldtiden. Dioscorides (første århundre e.Kr.) lovpriste johannesurt. Det latinske navnet kommer fra det greske ordet hyper (over) og eikon (bilde), en antydning om at denne urten er uovertruffen.

Bladene hos johannesurt er dekket med små blærer som ligner små hull, og som er synlige når man holder planten mot lyset. Derav navnet perforatum. I renessansen mente tilhengere av signaturlæren at de «perforerte, men arrete bladene» var et tegn på at urten hadde arrdempende og sårhelende egenskaper. På 1700-tallet var urten kjent som «militærurten», på grunn av at den var mye brukt av soldater.

Kultur og tradisjon
En legende forteller at det vokste opp en prikkperikum fra de bloddråpene som dryppet da Johannes’ hode ble båret fram på et fat for dronning Herodias. Derfor har navnet hans hengt ved planten på mange språk, for eksempel johannesört på svensk. En annen forklaring på dette navnet er at planten blomstrer rundt sankthans, døperens fødselsdag.
I en annen legende heter det at planten vokste fram av Kristi blodsdråper der de falt på jorden da han hang på korset. I en tredje legende dro urten noe av Kristi blod ned til seg, og det er dette blodet som har gitt legekraft til prikkperikum.
Planten omtales også i norrøn mytologi. Odin la seg i en jordhule for å hvile, men et villsvin kom inn og bet ham. Perikum vokste opp fra blodet som dryppet fra sårene, og ifølge mytologien er det Odins blod som har gitt planten den røde saften.
Det røde fargestoffet en fikk ved å presse blomstene, ble kalt johannesblod og var et sikkert middel mot hekser. Rødfargen er også knyttet til lokalnavnet manneblod, et navn kjent fra den greske Dioskorides (1. århundre). Han kalte planten androsaimon, som betyr nettopp mannsblod. Fingrene blir blodrøde når vi presser blomstene.
Ulf Lundell (1949-) krydrer sitt brennevin med johannesört i Öppna landskap.

Middel mot hekser
I middelalderen mente man at det purpurrøde fargen (fargestoffer hypericin) som gir plantesaften den karakteristiske røde fargen, som man kalte “johannesblod”, var et sikkert middel mot hekser.

Blomsterspråket
I blomsterspråket gir prikkperikum budskapet: Vil du fjerne min tvil?

Folkemedisin
Prikkperikum inneholder rødt fargestoff og har røde prikker på bladene. Ifølge signaturlærens hovedtese om at likt kurerer likt, skulle den derfor være godt egnet til å kurere sykdommer og skader knyttet til blod, se signaturlæren. Dioskorides hevder at prikkperikum er vanndrivende og virker mot menstruasjonsblødninger.
Perikumolje, presset ut av perikumblomstene, skulle være et godt sårmiddel og stanse blødninger. Den norske hær fikk derfor, under Hannibalfeiden (1643-1645), utlevert større mengder perikumolje. Perikumoljen skulle hjelpe mot andre plager og lidelser som sår, brannsår, hudsykdommer, kardialgi, kolikk og nyrestein. Oljen ble massert inn i huden ved stivhet i muskler.

Prikkperikum er blitt brukt ved visse depresjonstilstander, nervøs uro og ved migrene. I dag er den depresjonsdempende effekten vitenskapelig dokumentert, og prikkperikum-preparater selges på apotek og i helsekostforretninger. Virkningen skal skyldes stoffet hyperforin. I Tyskland er planten det mest foreskrevne middel mot depresjon. En annen type behandling var å gni perikumsaft inn i hodet. Den nerveberoligende og søvndyssende effekten skulle stamme fra et annet stoff i planten, hypericin.
Avkok av planten brukes mot en rekke sykdommer og plager, og garvestoffet i planten demper smerter ved sår og er virksomt ved fordøyelsesbesvær og diaré. Bruk av perikum sammen med andre legemidler kan gi svikt i behandlingen eller uheldige reaksjoner. Dette gjelder cyclosporin mot avstøting av vev, warfarin til blodfortynning, noen P-pille preparater og visse typer HIV/AIDS-medisin.

Bruk
Perikum er blitt anvendt invortes som avkok eller preparat ved bl.a. fordøyelsesbesvær, lever- og gallesykdommer, sykdommer i urinveiene, sengevæting hos barn og visse kvinnesykdommer. Man mener at drogen forbedrer stoffskiftet og virker beroligende på nervene. Utvortes er perikum blitt brukt i form av oljeekstrakter fra de friske blomstene til behandling av brannsår og som avkok til omslag og vask ved enkelte hudsykdommer. Avkoket kan også brukes som gurglevann.

Et godt middel for brannsår
Det røde fargestoffet i blomstene er årsak til at planten er blitt brukt mot en rekke plager som har med blod å gjøre. I medisinen virker johannesurt/prikkperikum beroligende og søvndyssende.

Fargeplante
Prikkperikum brukes til farging. Når man presser blomstene hos prikkperikum tyter det røde fargestoffet ut.

Tilberedelse av Johannesurt-olje
De som vil følge tradisjonen, kan lage sin egen johannesurt-olje som forklart nedenfor, og som er den samme som den spanske botanikeren Font Quer anbefalte:
Ha 100 g blomsterklaser (toppene på stenglene) på et glass. De skal være nyplukket, men tørket. Tilsett 250 g god olivenolje. La det trekke i kald ekstrakt i 20-30 dager, og beveg på flasken hver dag. Deretter siles oljen før du fyller den på små flasker som oppbevares mørkt og kjølig og tett.
Hver gang du åpner en av disse flaskene, vil oljen miste effekten, så kast den etter bruk.

GASTRONOMI
Perikumblomsten ble brukt som smakstilsetning i forskjellige alkoholholdige drikker. Perikumolje fra blomsten gir en bitter smak på ølet. Legger vi blomstene direkte på sprit, får vi det rubinrøde, aromatiske brennevinet pirkum. Særlig mot problemer i magen var dette brennevinet bra, men ellers var det et universalmiddel mot alle slags smerter, fordøyelsesbesvær, gulsott, luftveisinfeksjoner, nyrelidelser – og trollskap. Tar vi også virkningen mot depresjon i betraktning, kan en pirkumdram lett bli en angstfordriver.

FORVEKSLINGSARTER
Det er fare for å forveksle prikkperikum med andre arter i samme slekt som har firkantet eller rund stengel. Slike planter må ikke forekomme i drogen.

ADVARSEL
Perikum tilhører de planter som kan forårsake hudsykdommer under medvirkning av solbestråling (såkalt fotosensiblisering) hos husdyr, først og fremst dyr med lys hud.
Unngå direkte sol på huden når du bruker johannesurt, både innvortes og utvortes. Hypericin skaper en fotosensibilisering som kan gi rød hud etter soling.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.