URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Prydrabarbra (Rheum palmatum)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Rheum palmatum L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Slireknefamilien (Polygonaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Kronrabarbra er en flerårig plante som tilhører syrefamilien (Polygonaceae). Den har en kraftig, forgrenet rotstokk som ofte danner knoller.
Fra rotstokken vokser den hule, opptil 2-3 meter høye stengelen opp. Den har rødbrune renner. Bladene er håndflikede og har tykke, kjøttaktige skaft. På stengelen sitter en klase av små, skittenhvite eller røde blomster. Frukten er en trevinget nøtt. Blomstringstid juli-august.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-august.

UTBREDELSE

DYRKING
Kronrabarbra er opprinnelig hjemmehørende i Sentral-Asia og dyrkes i Europa. Som medisinplante dyrkes varieteten tanguticum Maxim. Den trenger dyp, kalkholdig, næringsrik og fuktig jord som er bearbeidet minst 50 cm dypt. Voksestedet må være i halvskygge og lunt. Dyrkingen skjer gjennom frø eller deling. Frøsåingen skjer som regel om våren på friland elleri drivbenk.
I det sistnevnte tilfelle settes plantene ut rett etterat det første bladparet er kommet frem. Formering ved deling av eldre planter foretas om høsten. Det må være ca. 150 cm avstand mellom plantene.

INNSAMLING
Om høsten, men før frømodningen, samler man inn rotstokken og de grovere røttene fra eldre planter. Røttene kan skrelles. Tykke biter kan kløves på langs. Man tørker ca. 10 cm lange biter ved ca. 50’C. Snittflatene er gulrøde. Den ferdige drogen beskyttes mot lys, fuktighet og insekter ved oppbevaring i tette krukker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Rhizoma Rhei (syn. Radix Rhei) rabarbra. Drogen har en karakteristisk lukt og smaker bittert.

VIRKESTOFFER
Rabarbrarøtter inneholder anthrakinonderivater i ulike former og med forskjellig fysiologisk virkning; videre garvestoffer, stivelse, pektin, fett, oxalsyre og andre stoffer.

OMTALE AV PRYDRABARBRA

Bruk
Av drogen fremstilles ekstrakter, siruper, tinkturer og andre preparater som har en stoppende virkning i små mengder, men som i større dose virker avførende. Rabarbrarot har ellers vært anvendt ved fordøyelsesforstyrrelser og ved mage- og tarmkatarrer.

Andre opplysninger
Andre arter i slekten Rheum L. dyrkes som kjøkkenplanter på grunn av deres spiselige bladsaft.

ADVARSEL
Den giftige oxalsyren, som finnes i drogen, kan i større dose virke skadelig på organismen. Ved sykdommer i urinorganene er det ikke bra å bruke rabarbra.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.