URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Rosmarin (Rosmarinus officinalis)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Rosmarinus officinalis L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Rosmarin er en eviggrønn, 10-15 cm (men opptil 1 m) høy busk som tilhører leppeblomstfamilien (Lamiaceae), med tett forgrenede, rislignende grener. Med smale, lange blader; uskaftede og læraktige, på oversiden mørkegrønne og på undersiden med en hvit eller gråaktig filt (sølvhår). Blomstene er tveleppede, små og blåfiolette, sjeldnere hvite. Frukten er sammensatt av fire delfrukter. Blomstringstid mai-juni. Hele urten har en deilig lukt som minner litt om kamfer.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-juni.

UTBREDELSE

DYRKING
Rosmarin trenger forholdsvis tørr, kalkholdig, humusrik og næringsrik jord på voksesteder som er godt beskyttet mot vind. Formeringen skjer for det meste ved stiklinger, som man setter ut i drivbenk på slutten av våren eller om sommeren. I passende jordsmonn slår stiklingene hurtig rot. Rosmarin vil hverken ha sterk sol eller høy fuktighet, og er svært ømtålig overfor frost. Om vinteren bør man derfor sette plantene i et frostfritt rom.

INNSAMLING
Bladene rives av fra grenene og renses for smuss. Av og til samles også de grønne, uforvedede grenene inn. Det innsamlede materialet tørker temmelig langsomt ved opptil 35’C. Ved høyere temperatur fordamper de eteriske oljene. Drogene oppbevares godt beskyttet mot lys og fuktighet i tette krukker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia Rosmarini (syn. Anthos), rosmarinblad. Bladene og blomsterklasene. Drogen har en kamferlignende duft og en bitter, aromatisk smak.

INNHOLDSSTOFFER
Eterisk olje (hovedbestanddel terpener og terpenestrene borneol og cineol), garvestoffer, bitterstoffer, harpiks, saponiner og andre stoffer.

Rosmarin inneholder en eterisk olje med terpene derivater som gir urten noen av de medisinske egenskapene:
– Fenolsyrer med urindrivende virkning, samt flavonoider med krampeløsende effekt.

EGENSKAPER OG VIRKNING

  • Styrkende – som er den viktigste effekten. Rekonvalesenter og mennesker som lider av utmattelse og depresjon, samt eldre, vil merke at rosmarin virker ekstremt styrkende, og tilfører ny vitalitet, akkurat som hos dronningen av Ungarn (1, 2). Vask med et uttrekk eller avkok (3), og massasje med alkohol (3) eller essens (6) med rosmarin, har betydelig effekt ved lavt blodtrykk og fysisk utmattelse.
  • Urindrivende og krampeløsende. Anbefales ved nyrekolikk og ved utdrivning av nyrestein (1, 2).
  • Fordøyelsesfremmende. Tas rosmarin etter et måltid, styrker den fordøyelsen ved at den virker galledrivende (stimulerer gallesekresjonen), beskyttende og oppbyggende for leveren, samt gassdrivende (karminativ) (1, 2).

Men kanskje er utvortes behandling mest kjent av alle, på grunn av den ekstremt gode effekten.

  • Sårhelende og antirevmatisk. Rosmarin virker sterkt betennelsesdempende og derfor ideell til massasje ved forstuinger, ødemer, muskulaere og revmatiske smerter. Den brukes til massasje (5, 6) (med rosmarinalkohol eller eterisk olje) samt til omslag eller varme kompresser (7). Sistnevnte er svært avslappende for ryggmuskulaturen i tillegg til at den lindrer smerter i nakke-, rygg og lendeområdet.
  • Sårhelende og bakteriedrepende (antiseptisk). Rosmarin stimulerer heling av sår, byller og eksem (3). Gurglevann med rosmarin (4) virker effektivt mot munnsår.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Urinveissykdommer (nyrer og urinblære). Magesykdommer. Hudsykdommer. Utmattelse og asteni (styrkende behandling).

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV ROSMARIN
Styrkende, foryngende og betennelsesdempende
Rosmarin er en av de mest utbredte aromatiske urtene, men i tillegg også svært effektiv. Beveger man seg ut på landet i Middelhavsområdene, skal det ikke mye til å finne denne vakre busken. Om vinteren byr den på sine eviggrønne blader, og vår og sommer på sin deilige, friske duft.
Rosmarin har vært kjent i flere hundre år. Det sies at egyptiske faraoer ba om at det ble lagt rosmarinbuketter på sarkofagene for å få en velduftende reise til dødsriket. På 1300-tallet ble dronning Elizabeth av Ungarn kurert for revmatisme ved hjelp av rosmarin, ja, hun fikk i tillegg et så ungdommelig utseende at hun i en alder av 72 ble kurtisert av den polske kongen. Siden den gang har «den ungarske dronningens rosmarinvann» vært et eget rosmarinpreparat. En annen berømt kvinne, som også led av revmatisme, Madame de Sevigné, skrev til og med at hun var fullstendig fortapt i rosmarin, som for henne betød «befrielse fra all smerte».

Bruk
Drogen anvendes til fremstilling av rosmarinolje (Oleum Rosmarini) og et alkoholekstrakt (Spiritus Rosmarini), samt til salver og andre legemidler. Den skal ha stimulerende virkning på fordøyelsen og virke urindrivende og nervestyrkende. Utvortes er alkoholekstraktet blitt anvendt til inngnidning ved revmatisme og isjias. Rosmarin brukes også i parfymeindustrien og som kjøkkenkrydder.

Andre opplysninger
Rosmarinblad ble høyt verdsatt i middelalderen. Ofte ble de forvekslet med blad fra andre planter, eller de ble forfalsket med for eksempel pors (Ledum palustre L.) og hvit lyng (Andromeda polifolia L.) som begge er giftige.

GASTRONOMI

ADVARSEL
I større doser er drogen giftig ved innvortes bruk.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.