URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Ryllik (Achillea millefolium)

LOKALNAVN
Broksjit, galentåre, grynblomst, hardnaus, harilhaus, harmann, jordhumle, kanelblomst, kannelblom, krydderblom, pylsakrydde, røllik, rølløkka, saueblad, soldaturt, teblom, teblomst, tobbakksblomst, tverrplegg og ølkong.

VITENSKAPELIG NAVN
Achillea millefolium L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

Svensk: Röllika

Dansk: Røllike

Islandsk: Vallhumall
Finsk: Siankärsämö
Engelsk: Yarrow
Tysk: Schafgarbe

banner_bg_1

NAVN
Slektsnavnet Achillea skriver seg fra Akilles. Han brukte ryllik til å helbrede hælen, og var den første til å ta planten i bruk som sårmiddel. Artsnavnet millefolium betyr tusenbladet. Navnet ryllik kommer fra plattysk roleke, bladene ruller seg inn når de tørker. 
Lokalnavnet hardhaus kommer av at den visne planten står vinteren over uten å miste formen – eller at det er nesten umulig å slite over stilken. Navnet broksjit er knyttet til diaré. Da ryllik kan stanse neseblod, er den blitt kalt näsgräs og nosebleed.

FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae), tidligere [Compositae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig aromatisk urt og hardfør urt i kurvplantefamilien (Asteraceae).
 Den har en rosett av lange, findekte blad nederst og en 20-50 cm høy, blomsterbærende stengel med mange findelte blader.
Blomstene er hvite eller rosa og sitter i kurver/i en flat halvskjerm. Skivekronene er rørformete, tokjønnete og skittenhvite. Kantkronene er tungeformete og hvite eller rosa. Disse er hunnkjønnsblomster. Kurvstaden danner en flat halvskjerm. Hele planten har kamferduft.

BLOMSTSTRINGSTID
Blomstringstid juni-oktober, avhengig av varietet og rase.

UTBREDELSE
Tørre steder over hele landet. Tørre bakker og enger, skoglysninger, ved veier og i grøftekanter, den overlever på den tørreste gressplen.
 Vanlig over hele landet, på Fillefjell til 1595 moh.

INNSAMLING
Man samler inn de uforvedete, ca. 30 cm lange grenspissene eller bare blomsterkvastene med korte, høyst 1 cm lange skaft i begynnelsen av blomstrlngstiden. Det innsamlete plantematerialet tørkes ved en temperatur på høyst 35’C. Blomstene må ikke bli brune. Den tørre drogen beskyttes mot lys, luft og fuktighet ved oppbevaring i tette krukker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Flores, Heba Millefolii, ryllikblomster (blomsterklasene) og -urt. Hele urten. Drogen må beholde sin opprinnelige farge.
Den har en krydderaktig duft og en litt bitter smak.

INNHOLDSSTOFFER
Ryllik inneholder en rekke stoffer, blant annet bitterstoffet achillein.
Hele planten inneholder opptil 0,8 % eterisk olje. Eteriske oljer (hovedbestanddeler er cineol, chamazulen, azulen, thujon, pinen, borneol, og andre terpener), og også garvestoffer, cholin og organiske syrer, salicylsyre. Flavonoider og andre glykosider. Mangler tannin.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Blodstillende, sårlegende, sammentrekkende på blodkar, fremmer koagulering av blodet, demper hoste, løser slim og krampe og hemmer betennelse i tarmen. Betennelsesdempende, arrdempende og sårhelende, styrkende på fordøyelsessystemet, krampeløsende. Dreper bakterier, antiseptisk.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Den har forskjellige bruksområder. Ryllik er svært effektiv både til innvortes og utvortes bruk.

  • FORDØYELSESSYSTEMET. På grunn av bitterstoffene styrker den fordøyelsesorganene, fremmer bade aktiviteten og utskillelsen av fordøyelsessafter som er nødvendig for god fordøyelse.
Effektene blir sterkere i magen (hvor produksjonen av magesaft øker) og i leveren (øker gallesekresjonen – galledrivende egenskaper). På grunn av den bakteriedrepende effekten demper den gassdannelse i tarmen. Den er brukt med gode resultater mot kronisk magekatarr (gastritt), lav saltsyreutskilling i magesekken (hypoklorhydri), dårlig fordøyelse (dyspepsi), dårlig leverfunksjon, kramper og luft i fordøyelseskanalen (karminative egenskaper) (1).
 Tas den før måltider, styrker den appetitten.
  • KRETSLØPET. Ryllik er et effektivt blodrensende middel, som også virker blodfortynnende (reduserer viskositeten) og bedrer blodsirkulasjonen. Den er svært effektiv i behandling av åreforkalkning (arteriosklerose) (1).
  • KVINNELIGE KJØNNSORGANER. På grunn av den stimulerende virkningen på menstruasjonen (emmenagog effekt), regulerer den menstruasjonssyklusen ved uregelmessig menstniasjon, og dysmenorê (kramper som kan oppstå i forbindelse med menstruasjon). På grunn av den blodstoppende (hemostatiske) virkningen, hjelper den mot kraftig menstruasjon og blødninger fra livmoren (1).

UTVORTES BEHANDLING med ryllik har betydelig sårhelende virkning (heler sår og utslett), og er også bakteriedrepende, arrdempende og blodstoppende (hemostatisk). Dioscorides sa at den er svært effektiv «mot blødninger og friske, åpne sår.» Den er en nødvendig urt i behandling av alle typer sår, furunkler, frostknuter og sprekker i huden. Messegué kalte den «jodtinkturen fra marker og enger.»
Derfor er den brukt i følgende tilfeller:

  • NESEBLØDNING. Gastampong i nesen fuktet med uttrekk av ryllik eller frisk saft stopper neseblødninger (3).
  • Godt ANTI-SVETTEMIDDEL og deodorant. FOTBAD med uttrekk av ryllik motvirker vond lukt og kraftig svetting (2).
  • HEMORROIDER. Den er et effektivt middel mot betente hemorroider. Når hemorroidene sprekker og klør, reduserer den betennelsen og volumet i dem (2, 6).
  • KVISER OG EKSEM. I disse tilfellene har det gitt gode resultater når planten har vært brukt både lokalt (4, 5), og som uttrekk (1).
  • PEN HUD. Den fremmer utskillelsen av giftstoffer gjennom huden, noe som virker rensende på huden (4, 6) og gjør den glatt og smidig.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Magesykdommer.
 Sykdommer i fordøyelsessystemet (det totale).
 Sykdommer i arteriene.
 Sykdommer i de kvinnelige kjønnsorganer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01

1. Uttrekk med 20 g blomsterklaser per liter vann. Drikk 3-4 kopper daglig. Det er best å lage uttrekket like etter at urten er plukket, for blir det stående for lenge, blir det svart av farge og smaker surt.

Utvortes bruk

vg01
2. Vask og bad med uttrekk av 30-40 g blomsterklaser per liter vann.

vg01

3. Nesetampong av gas fuktet med uttrekk eller frisk saft av planten.

vg01

4. Vask med frisk saft av urten rett på det vonde området.

vg01
5. Omslag med most urt som varmes i gryte.
6. Kompresser med varmt uttrekk.

OMTALE AV RYLLIK
Et legendarisk sårmiddel

Ryllik har vært kjent som meditsinplante i mer enn 6000 år. Med røtter i mytologien har den “leget sår hos guder og soldater, håndverkere og skogsarbeidere”. 
I folkemedisinen var ryllik et universalmiddel, et middel mot trolldom, den hjalp på kjønnsdriften, og ryllik brukers fremdeles som insektmiddel.

Folkemedisin
Under de trojanske krigene i antikkens i Hellas, ble den store helten Akilles, som ble symbolet på styrke og virilitet, skadet av en giftpil som fienden Paris hadde skutt mot ham. Såret var dypt, og blødde kontinuerlig. 
Ifølge myten, vasket gudinnen Afrodite den sårede ankelen til den berømte krigeren med ryllik. Til ære for krigshelten, fikk den etter denne episoden navnet achillea. 
Selv om planten som ble brukt, har hans navn, døde Achilles av ankelsåret. Men ryllik, eller achillea, ble en god venn for soldater og krigere, som brukte den til å pleie sine sår. Den berømte spanske legen Andrés de Laguna, sa på 1500-tallet at «den er et svært bra sårmiddel i krig.»
Ryllik er en svært sentral medisinplante som har vært kjent og blitt brukt i lang tid. I Irak var den kjent for 6000 år siden og ble seinere brukt av både Egypts faraoer og av oldtidens grekere og romere. Den greske legen Dioskorides skriver i år 52 at ryllik er et utmerket sårmiddel. Planten var også kjent i Østen. I den snart 5000 år gamle kinesiske legeboken I Ching (Forvandlingens bok), skrevet av keiser Shen Nung, ble det spådd i 52 stilker ryllik. I vår del av verden er planten kjent fra den 3000 år gamle Egtvedkisten i Danmark.

Flere av de viktigste urte- og legebøkene fra det forrige årtusen omtaler planten. Det gjelder abbedisse Hildegard von Bingens urtebok på 1100-tallet, kannik i Roskilde, Henrik Harpestrængs bok fra rundt år 1200, den engelske legeboken Herbarium Apulei fra 1050 og Læknisfrædi fra Island. De to sistnevnte anbefaler ryllik til sårbehandling og som blodstillende middel.
Det er derfor ikke rart at ryllik er blitt kalt soldaturt (Herba militaris) og tømmermanmsurt. Etter kutt av sverd, øks og kniv var ryllik god å ha for hånden.
Soldatene til keiser Nero (54-68) og Alexander den store (222-235) hadde ryllik i feltutrustningen. Det samme hadde indianere og vikinger. Vikingene laget en salve av knuste ryllikblad og fett som de smurte på sår. Tømmerhoggere og snekkere hadde ryllik i førstehjelpsskrinet.
I Frankrike heter ryllik herbe à charpentier (tømmermannsurt). Jesus skal ha gitt ryllik til Josef da han skar seg under arbeidet, og navnet Den hellige Josefs urt er kjent fra en legende.
Ryllik var derfor nærmest et universalmiddel som hjalp mot nær sagt enhver sykdom eller plage. Den bakteriedrepende og antiseptiske effekten av planten gjør den godt egnet til å få sår til å gro og til å bekjempe forskjellige typer betennelser. Mot tannverk eksempelvis, ble ryllik tygd på fastende hjerte eller den ble lagt i hultannen.
 Særlig samene brukte ryllik mye. De tørket blader og brukte dem til te i vinterhalvåret. I Karasjok drakk de rylliklog mot brystsyke og forkjølelse.

Tradisjonell medisinsk anvendelse
Ryllik er fra gammelt av en «mystisk» plante med stor kraft. (Tørkede ryllikstilker brukes til I Ching), men også moderne plantemedisin har funnet den meget virksom mot forskjellige lidelser. Sammen med Kamille er den bra mot kraftige menstruasjonssmerter. 
Virksom mot mage- og tarmkramper. Nervestimulerende. I det hele tatt er det den krampeløsende effekten som i dag har vist seg å være mest effektfull.
Sammentrekkende. Kan også brukes som en stimulerende hverdagste.

Særlig i utlandet inngår droger av ryllik i mange farmasøytiske preparater beregnet på innvortes og utvortes bruk. Man mener at de hjelper mot fordøyelsesbesvær, er nervestyrkende og stoffskiftestimulerende. De er blitt brukt ved mage- og tarminfeksjoner, galle- og leversykdommer, sykdommer i ånderettsorganer og urinveiene, ved kvinnesykdommer og hemorroider. Av og til brukes ryllik sammen med perikum, daunesle, svinerot og løvehale i en teblanding mot vanskeligheter i overgangsalderen. Dessuten er et avkok av og til blitt anvendt som gurglevann mot dårlig tannkjøtt og til omslag og vask av hudutslett.

Vern mot onde krefter
Ryllik båret om halsen ga vern mot onde krefter. Mot djevelbesettelse skulle det leses syv messer over planten. I kjærlighetslivet skulle planten gjøre den utkårede medgjørlig, se afrodisiaka.

Skjønnhetsmiddel
Ryllik har også vært et viktig skjønnhetsmiddel. Den var særlig bra mot rynker i ansiktet. De hvite blomstene skulle være best for kvinner og de rosa blomstene best for menn. I Danmark og England ble ryllik-te drukket av de forfengelige. Ryllik i hårvask ga fint, blankt hår med god vekst.

Insektmiddel
Ryllik inneholder thujon og er derfor et godt insektmiddel, særlig mot mygg, men også mot møll. Ryllik på ovnen ga godlukt i heimen. De tørre blomsterstandene om vinteren kan brukes i buketter og andre dekorasjoner.

Andre opplysninger
Påstanden om at det finnes betennelseshemmende og antibakterielle stoffer hos den viltvoksende planten er ytterst tvilsom.

GASTRONOMI
Ryllik har en sterk smak og ble brukt som krydder i pølser, fårekjøtt, stuffing, diverse supper, på poteter og som dryss på feit fisk som makrell og sild. 
Navnene jordhumle og ølkong er knyttet til ryllik fordi den ble brukt som smakstilsetning i øl. Men ryllikølet kunne gjøre folk ville og gale.
 Planten ble også brukt som tobakkserstatning.
 Sau eter gjerne ryllik, som også er blitt kalt saueblad.

ADVARSEL
I større mengde er drogen giftig ved innvortes bruk.

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.