URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Senna (Senna alexandrina)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Senna alexandrina Mill.

SYNONYMER
Cassia acutifolia Delile

Cassia alexandrina (Garsault) Thell.
Cassia angustifolia M. Vahl
Cassia senna L.
Senna acutifolia (Delile) Batka
Senna alexandrina Garsault

Senna angustifolia (Vahl) Batka

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Engelsk: Senna

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Erteblomstfamilien (Fabaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Busk i erteblomstfamilien (Fabaceae) som blir 0,5-1 m høy. Den har finnete blader med 5-8 par ovale enkeltblad.
Blomstene er gule og frukten er en flat belg som inneholder 6-8 frø.

UTBREDELSE
Det meste av verden med unntak av polare strøk.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene og frøene.

INNHOLDSSTOFFER
Sennabladene og frøene inneholder 2-3 % antrakinonglykosider, kjent som senosid A og B. De inneholder også slimstoffer og flavonoider, som bidrar til de avførende egenskapene, i tillegg til harpiks med irriterende virkning. som kan gi brekninger og kvalme om den tas i store doser.
Sennesglykosidene er uvirksomme i naturlig tilstand. De passerer uendret gjennom magen, blir delvis sugd opp i tynntarmen og går så over i gallen. Når de kommer ut i tykktarmen. Blir sennesglykosidene kjemisk omdannet av enzymer produsert av tarmbakterier (glykosidaser) som frigjør genin (aglykon), virkestoffet i sennesmolekylene.
Den kjemiske reaksjonen skjer på følgende måte: Sennes (glykosid) + enzym= genin (virkestoffer) + sukker.

EGENSKAPER OG VIRKNING
De aktive bestanddelene i sennesglykosidene virker avførende på to måter:
1. Stimulerer bevegeligheten i tykktarmen, forsterker de peristaltiske bevegelsene. De øker også, om enn i mindre grad, muskelspenningen i urinblæren og livmoren.
2. Den hemmer gjennomtrengeligheten i tarmslimhinnen, noe som vanskeliggjør den normale absorberingen av vann i tykktarmen.

Avhengig av dose gir senna to effekter:

  • Avførende: Den letter utføringen av myk avføring uten kramper.
  • Sterkt avførende: Den gir diaré med kramper (kolikk).

Disse to effektene opptrer 6-7 timer etter at man har tatt urten. Effekten kan vare 1-2 dager, og etterfølges aldri av reaktiv forstoppelse.
Bruk av senna anbefales ved forstoppelse i forbindelse med reiser, kostendring, barnefødsel og etter operasjoner (1, 2, 3). Den er et godt middel mot forstoppelse hos pasienter som lider av høyt blodtrykk eller angina pectoris.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

Utvortes bruk

vg01
1. Uttrekk. Pulveret av malte sennafrø brukes i doser fra 1 til 8 g, tatt om kvelden. 2-3 g er vanligvis nok for en avførende virkning. Barn trenger bare halvparten av denne dosen, og den bør ikke tas lenger enn syv dager i trekk.
For å unngå at harpiksen skaper irritasjoner, som ved for store doser kan føre til kvalme og brekninger, anbefaler vi at du legger sennablader i kald alkoholekstrakt i 24-48 timer. Deretter tømmer du ut alkoholen og lager uttrekk av bladene.

vg01
2. Sennaekstrakt. I dag har farmasøytisk industri kommet på markedet med tørket sennosid som er en bestanddel i ulike farmasøytiske preparater. Disse stoffene har ingen av de irriterende egenskapene til harpiks, og er derfor spesielt gunstig for barn og eldre mennesker

vg01

3. Klystér. Med 20-30 g sennafrø per liter vann, lages et uttrekk til klystér. Umiddelbar effekt.

OMTALE AV SENNA
«Jeg synes du ser litt trist og bekymret ut. Du ville nok ha godt av en utrensning med litt senna.»
«Utrensning? Jeg? Du vet jo at jeg går regelmessig på toalettet, og har helt normal avføring!»
«Forstå vitenskapen som Galen etterlot seg riktig: En grundig utrensning befrir kroppen for ulike væsker, og hovedsakelig fra den svarte væsken, kalt sort galle, som forårsaker angst og melankoli.»
«Så jeg vil bli kvitt tristheten som plager meg?»
«Vær sikker. Når du har renset kroppen med senna, vil humøret stige og du blir mer glad og fornøyd igjen.»
Slik snakket en lege og pasienten hans en gang på 1500-tallet. Den gang teoriene til Galen, den greske legen fra det andre århundre e.Kr., fortsatt gjaldt, og da utrensning var vanlig å bruke mot «væskeoverskudd». Med utrensende stoffer greide leger å helbrede utallige sykdommer.

Eneren blant avføringsmidler
Senna, som kom til Europa med araberne i det 11. århundre, ble en av de mest brukte utrensende urtene. Men det viste seg at effekten som kroppens indre «rensemiddel» ikke ble den suksessen man hadde forventet. Idag er senna en av de mest brukte medisinske urter, ikke for å «drive ut giftige væsker». Men som et effektivt og trygt avføringsmiddel.

ADVARSEL
På grunn av den stimulerende virkningen på den glatte muskulaturen til hulorganene i bukhulen (spesielt livmoren og galleblæren) må senna ikke brukes under svangerskap eller menstruasjon, og heller ikke mot tykktarmbetennelse (kolitt) eller blærebetennelse (cystitt).
Ved lidelser i endetarmen (revner, hemorroider, osv. ), må den brukes med forsiktighet, og alltid i lave doser.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.