Signaturlære

For mer enn 4000 år siden anbefalte kineserne plantedeler mot lidelser i tilsvarende deler i kroppen, for eksempel roten mot plager i foten. Dette, samme med arabiske og greske overleveringer, inngikk i middelalderens legevitenskap, som var en blanding av kirurgi, botanikk og overtro.
I antikken mente grekeren Galén (131-201), Marcus Aurelius’ livlege, at en behandling måtte fremkalle den motsatte tilstand av sykdommen, contraria contraris.
Middelalderens signaturlære gikk lenger. Når legeplantene var skapt for menneskenes skyld, var de også gitt form og farge, lukt og smak, en signatur, så en kunne se hvilke sykdommer plantene kunne helbrede. I signaturlæren var teorien at likt helbreder likt – simila similibus curantur- jf. også vårt med ondt skal ondt fordrives. Oswall Croll, fyrstelig medicus og elev av Paracelsus (1493-1541), hevdet at den som ikke har innsikt i dette grunnlaget, kan ikke godkjennes som lege. I noen tilfelle ble signaturlæren brukt også om dyr og stein.
For tyskeren Samuel F. Hahnemann (1755-1843) var likt helbreder likt det første homøopatiske prinsipp. Behandlingen fremkalte lignende symptomer som de som skulle behandles. Hahnemann utviklet det andre homøopatiske prinsipp: jo mer en fortynnet medisinen, og jo mindre dosen var, desto hurtigere inntrådte virkningen.

Gjeldkarve

Hjelper mot nyrestein fordi planten vokser på steinete steder.

Groblad

Bladet kan ligne et fotavtrykk og kurerer sårbeinthet.

Kamilleblom

Blomsterfestet har form som en livmor, og kamille ble derfor anbefalt mot underlivssykdommer.

Lusegras

Sporehusene på bladene kan minne om lus. Avkok ble av den grunn brukt mot denne plagen.

Messinglav

Messinglav er guloransje og skulle derfor hjelpe mot gulsott.

Prikkperikum

Bladene ser ut som om de er gjennomhullet. De kan minne om sår etter stikk og ble brukt mot denne typen plager.

Stornesle

Stornesle har hårete blader og ble derfor brukt mot håravfall og for å fremme hårvekst. Planten fører som kjent til ubehagelig svie og ble av den grunn også brukt mot kløende utslett.

Tepperot

I roten finnes blodrødt fargestoff. Derfor ble den brukt mot røde hunder og forskjellige sykdommer og plager knyttet til blodet.

Torvmose

Røde torvmoser skulle være særlig god mot rosen og andre lidelser med rødt utslett.

Tyttebær

På grunn av rødfargen på bærene skulle tyttebær kunne lege blodsykdommer.

Øyentrøst

Den øyeformede blomsten gjorde planten godt egnet til å helbrede øyesykdommer.