URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Sirup

Siruper er tyktflytende løsninger av sukker i vann, fruktsafter eller drogeekstrakt. De anvendes først og fremst som smakskorrigens i medisiner.

Sirup lages som regel i forholdet 50/50, det vil si at det tilsettes samme vekt, sukker eller honning som uttrekk eller fruktsaft.
Ved tilberedning av sirupspreparater blander vi sammen like store mengder honning eller sukker (fortrinnsviss uraffinert sukker) og uttrekk, drogeavkok, infusjoner (alle som er litt mer konsentrert enn vanlig) eller maser maserasjoner i en kasserolle og lar blandingen koke, under stadig omrøring med en treskje, så lenge at den blir tyktflytende. Det kan også blandes i fruktsaft.

Ved å varme opp blandingen, går oppløsningen av sukker bedre. Til kokingen bruker vi en rustfri kjele som fylles omtrent til halvparten for å unngå at det koker over. De fylte flaskene tettes med rene korker. Sirupspreparater er ikke holdbare gjennom lengere tid. Derfor bør vi ikke oppbevare dem lenge, selv ikke i godt tillukket kjøleskap. For å forbedre smaken kan vi sette litt sitronsaft til det ferdige sirupsproduktet.

De modne fruktene av enkelte medisinplanter kan tilsettes sukker og lages til marmelader og mos. Tykke stilker av visse medisinplanter kan kokes inn, og mange aromatiske planter finner anvendelse som krydder i kjøkkenet.

Løksirup kan lindre hoste.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.