URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Sisselrot (Polypodium vulgare)

LOKALNAVN
Bergesøta, bergrot, lakrisrot (mest blant barn), mariebregne, seseljegras, seseljerot, sirel, siril, siseljerot, steinsøte, sukkerrot, søterot

VITENSKAPELIG NAVN
Polypodium vulgare L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
Svensk: Stensöta
Dansk: Sød
Finsk: Kallioimarre
Islandsk: Köldugras
Englsk: Common polypody
Tysk: Engelsüss

banner_bg_1

NAVN
Det latinske slektsnavnet Polypodium kommer av poly, mange, og podos, fot. Navnet Polypodium finnes allerede hos den greske filosofen Theofrastos (ca. 372-287 f.Kr.). Artsnavnet vulgare betyr alminnelig. Det norske navnet kan være knyttet til Cecilia, fornorsket Sissel, fordi planten skulle være ført til jorden av engler som legeplante.

FAMILIE
Sisselrotfamilien (Polypodiaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Den blir opptil 30 cm høy og er vintergrønn.

UTBREDELSE
Oftest i lysåpne steinsprekker i berg og fjell, på klippeavsatser, iblant også i skog, og da gjerne oppe i gamle trær som såkalt epifytt. Hele landet. Den kan gå oppi 1200 moh.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER

INNHOLDSSTOFFER
Jordstokken til sisselrot inneholder bitterstoffet glycyrrhizin.

EGENSKAPER OG VIRKNING

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

ØVRIG MEDISINSK BRUK

TILBEREDELSE OG BRUK

OMTALE AV SISSELROT
Kultur og tradisjon
I folketroen het det at sisselrot skulle verne folk mot vonde drømmer, vetter og farlige krefter i naturen. Et sagn fra Telemark knytter sisselrot til jomfru Maria. Planten spirte opp da jomfru Maria sprøytte brystmjokk (brystmjølk) i bergrivene, og et lokalnavn er derfor mariebregne.

Folkemedisin
Den greske legen Hippokrates (470-377 f.Kr.) brukte sisselrot mot kvinnesykdommer, mens en annen gresk lege, Dioskorides (1. århundre) anbefalte den som avføringsmiddel. Den romerske historikeren Plinius (23-79) mente at den egnet seg godt mot polypper i nesen. I den svenske farmakopé fra 1849 kan vi lese at den virker svakt svette- og vanndrivende, og den ble anbefalt allment som et brystmiddel.
Jordstokken til sisselrot inneholder bitterstoffet glycyrrhizin. Om våren gir dette en lakrisaktig smak, men den blir besk seinere på året. Planten ble regnet som god for helsen. Best virkning fikk en av sisselrot som var plukket før gaukemesse 1. mai. Da skulle en heller ikke bli bitt av hoggorm. Andre steder var tidsfristen satt til sankthans. Bakgrunnen for det er at plantenes legende kraft kulminerer ved sommersolverv.
Sisselrot ble kokt med kandissukker og einerbær og drukket mot blant annet forkjølelse og brystlidelser.
 Planten ble også kokt i melk til denne ble rød, og var da medisin mot dårlig fordøyelse, magesmerter, halsesyke og kikhoste. Sisselrot ble brukt også mot gikt, innvollsorm, skjørbuk, tuberkulose og som avføringsmiddel.

GASTRONOMI
I eldre tid malte en mel og kokte grøt av sisselrot. Roten smaker av lakris og kan brukes som snop. Den er også blitt drukket. Presten H.J. Wille forteller at i Seljord på 1700-talet laget de et slags øl av sisselrot, tilsatt humle og gjær. Det ga en delicat og sund Drik som de kalte Sirilldrikk, et forfriskende øl. I 1941 skrev Jens Holmboe at jordstokken er full av opplagsnæring, deriblant rikelig med sukker, og barna regner den derfor som en delikatesse…

LITTERATUR
– Skard, Olav: Ville vekster, røtter i kulturhistorien. Oslo, Landbruksforlaget, 2003.