URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Sitronmelisse (Melissa officinalis)

LOKALNAVN
Hjertensfryd, moderurt, melisse

VITENSKAPELIG NAVN
Melissa officinalis L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig, hardfør urt som blir 40-70 cm høy. Den har en sterkt forvedet rot. Den buskaktig forgrenede stengelen bærer spisst eggformete blad som er grovtannete og dekt med mykt, hvitt hår. Bladene avgir sitronduft. De hvite blomstene har innslag av blått, rosa eller gult. Frukten sprekker opp i fire delfrukter. Blomstringstid juni-august. Hvis planten gnis mellom hendene merker man en sitronaktig lukt.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juni-august.

UTBREDELSE
Bladene brukes som te både friske og tørkede.

SAMLETID
Samletid er juli til september.

DYRKING
Sitronmelisse dyrkes på dyp, tung, næringsrik, godt bearbeidet og gjødslet jord på solfylte og lune voksesteder. Formeringen foregår enten ved å tiltrekke frøplanter i drivbenk eller ved deling. Melissen er ømfintlig overfor frost og må dekkes til om vinteren. Bladflekksoppen Septoria melissae Deson. er en fryktet sykdomsorganisme på Sitronmelisse.

INNSAMLING
Samletid er juli til september. Bladene og urten samles inn like før blomstringen. Den første innhøstingen må ta til så tidlig som mulig for å unngå at skadedyr sprer seg. Den siste- innsamlingen må ikke foregå for sent på høsten. Det innsamlete materialet tørker hurtig ved høyst 35’C. Drogene beskyttes mot lys og fuktighet og oppbevares i tette krukker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Folia Melissae, Herba Melissae (syn. Folia Citronellae), melisseblad og -urt. Blader og blomster. 3 teskjeer til en kopp vann.
Drogene har sitronlukt og en bitter smak.

FRI BRUK
Planten har ingen bivirkninger eller kontraindikasjoner.

INNHOLDSSTOFFER
Bladene og blomstene fra sitronmelisse inneholder 0,25 % eteriske oljer rike på aldehydene citral og citronellal (hovedbestanddeler). Garvestoffer, bitterstoffer, harpiks og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Krampeløsende, beroligende, luftdempende (mot flatulens), fordøyelsesfremmende og antiseptiske egenskaper.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

  • Nerveproblemer (1, 2). Opphisselse, angst, spenningshodepine (på grunn av nervøsitet).
  • Stress og depresjon (1, 2). På grunn av at sitronmelisse virker beroligende og balanserende på nervesystemet, anbefales den ofte ved stress og nervøse depresjoner.
  • Søvnløshet (1, 2). Når den tas om kvelden, hjelper den mot søvnløshet.
  • Menstruasjonssmerter (1, 2). I århundrer har den blitt anbefalt mot menstruasjonssmerter.
  • Den kan også være effektiv ved hjertebank, magekramper og kolikk, luft i mage-tarm, kvalme og oppkast (1, 2).
  • Når den brukes utvortes, er den antiseptisk (betennelsesdempende), effektiv mot hudsopp, og virus (3, 4, 5), og den har også vist seg å være virkningsfull ved herpesvirus og type 2 mixovirus.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Sykdommer i nervesystemet. Sykdommer i de kvinnelige kjønnsorganene.
 Magesykdommer.
 Smittsomme sykdommer (antibiotisk behandling).
 Hudsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK


Innvortes bruk

vg01
1. Uttrekk. 20-30 g av planten per liter vann. Drikk 3-4 kopper daglig.

vg01
2. Tørr ekstrakt. Gis vanligvis i en dose på 0.5 g tre ganger daglig.

Utvortes bruk

vg01
3. Kompresser. Legges på med et uttrekk ved 30-50 g per liter vann.

vg01
4. Bad. Samme uttrekk som til kompresser, tilsatt badevannet (2-3 liter i badekaret).

vg01

5. Avrivning. Brukes med eterisk olje oppløst alkohol (sitronmelissealkohol).

OMTALE AV SITRONMELISSE

Bruk
Melisse stimulerer fordøyelsen og virker luftfordelende og nervestyrkende. Infusjonen er blitt brukt ved utmattelsestilstand, søvnproblemer, fordøyelsesvanskeligheter og kolikkartet diaré. Sammen med peppermynte er melisse blitt brukt ved smertefull menstruasjon.

Balanserer nervesystemet
Dr. Weiss har drevet litt forskning omkring denne urten, og han mener den er et ypperlig middel mot slike lidelser som «nervøs» mage og hjertelidelser.
 Mange mennesker som lider av lettere tilfelle av søvnløshet, vil ofte finne at en kopp med sitronmelissete om kvelden er nok til at de faller behagelig i søvn. Denne urten er også god å blande i mer bitre teer for smaken.

Hudpleie
Saften fra friske melisseblad er blitt brukt utvortes til hudpleie.

Parfyme
Sitronmelissen brukes også i parfymefabrikasjon.

Andre opplysninger
Kattemynte (Nepeta cataria L.) er botanisk sett en nærstående art til Sitronmelissen. Av kattemynte fås drogen Herba Nepeta catariae, som har nerveberoligende og smertestillende virkning.

Bifôr
Sitronmelisse er en god bifôrplante.

GASTRONOMI

Karmelittvann

På grunn av det høye alkoholinnholdet, anbefales ikke karmelittvann. Forfatteren møtte en gammel kvinne som greide å få sin daglige dose alkohol på apoteket ved å kjøpe flere flasker karmelittvann som hun drakk med stor lidenskap.

Likør
Sitronmelissen brukes også i likørfremstilling.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.