URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Skjermgylden (Centaurium erythraea)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Centaurium erythraea Rafn.

SYNONYMER
Centaurium minus Moench
Centaurium umbellatum Gilib.
Erythraea centaurium (L.) Pers.

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Søterotfamilien (Gentianaceae)

BESKRIVELSE
Denne ett- til toårige planten tilhører søterotfamilien (Gemianaceae) og har en kort rot og en opprett, firkantet, opptil 10-50 cm høy stengel som er gaffeldelt øverst. Nederst sitter bladene i en rosett. Stengelbladene er motsatte, uskaftete og avlangt eggformete. Blomstene sitter i knipper som er samlet i en kvast og er rosa, sjelden hvite. Frukten er en smal, sylinderformet kapsel som inneholder mange frø.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juli-august.

UTBREDELSE
Ikke i Norge. Forekommer på fuktig eng ved kysten i Syd-Sverige. Sjelden.

DYRKING
Skjermgylden krever kalkholdige, humusrike leirjorder på solåpne steder. De meget små frøene sås sammen med et magringsmiddel (sand, sagflis eller mannagryn). De gror ujevnt og dårlig. Om sommeren sås frøene i en kasse og man lar de små plantene overvintre under glass og planter dem ut om våren.

INNSAMLING
De blomstrende skuddspissene klippes av ca. 20 cm nedenfor spissen, men dette må gjøres forsiktig slik at man ikke rykker opp planten med roten. Man lar noen planter stå igjen slik at de frør seg. Ved tørkingen brer man ut det innhøstete materialet i en enkelt lag eller binder det sammen til små buketter som man henger opp på en snor. Tørkingen kan foregå i skyggen eller ved 40-45’C, men man må hele tiden passe på at drogen ikke blir brun.

DROGE
Herba Centarii, skjermgyldenurt. Drogen er nesten luktfri og smaker bittert.

INNHOLD
Skjermgylden inneholder det glykosidiske bitterstoffet gentiopikrin, som tidligere ble kalt erytaurin, bundet og fritt erythrocentaurin, fettsyrer, alkaloidet erythricin, det gule flavonfargestoffet centaurin, harpiks, spor av en eterisk olje og andre stoffer.

OMTALE AV SKJERMGYLDEN

Bruk
Skjermgylden utgjør den viktigste bestanddelen i “bittertinktur” og andre farmasøytiske preparater. Den anses å være appetittvekkende og fordøyelsesfremmende. Den teen som kan tilberedes av drogen er blitt ordinert ved fordøyelsesbesvær (appetittmangel, halsbrann, oppstøt osv), ved mage-tarmkatarrer, stoffskifteforstyrrelser, ved utmattelsestilstand etter alvorlige sykdommer samt mot tarmparasitter.

Andre opplysninger
Tusengylden (Centaurium vulgare Rafn.) har tilsvarende legende egenskaper. Den vokser på fuktige enger ved kysten. Halvveis oppe på stengelen blir den forgrenet og får smalere blad. I Norge fra Oslofjorden til Karmøy. Ikke alminnelig.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.