URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Slåpetorn (Prunus spinosa)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN

Prunus spinosa L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Den tett forgrenede og tornete, en til tre meter høye busken, som tilhører rosefamilien (Rosaceae), med mørk oker bark og mange treaktige former. Små, eggformete blad og snehvite, duftende blomster med fem kronblad. Blomstringen foregår på bar kvist. Fruktene er kulerunde, svarte og blåduggete. Disse steinfruktene har en sur, snerpende smak. Blomstringstid mai-juni.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-juni.

UTBREDELSE
Omkring Oslofjorden og syd til Hidra. Hole i Buskerud. Fra Stjernarøy og Bokn til Strandvik. Slåpetorn danner ofte kratt på tørre, solåpne bakker og ved veier. Den forekommer også plantet som hekk.

INNSAMLING
Blomstene og fruktene samles inn, sjeldnere barken. De helt utsprungne blomstene plukkes for hånd, renses for smuss og tørkes ved naturlig varme og til slutt kan de eventuelt ettertørkes ved 40’C. Blomstene må beholde hvitfargen. Fruktene samles inn om høsten etter den første frosten. De tørkes også ved 40’C. Blomsterdrogen mister sine egenskaper ved ufagmessig behandling eller langvarig oppbevaring.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Flores, Fructus, Cortex Pruni spinosae (syn. Acaciae nostratis), slåpetornblomster, -frukt (slåpene), -bark.
Drogene har en egenartet duft og smaker bittert.

INNHOLDSSTOFFER
Flavonglykosider, en cyanogent glykosid (nitrilglykosid, som ved hydrolyttisk spaltning gir blåsyre, benzaldehyd og sukker).

Slåpetornens blomster inneholder amygdalin (en cyanogenetisk glykosid), kumarinderivater og flavonoidglykosider.

Frukten (slåpene) inneholder tanniner (derfor den beske smaken), flavonoider, eplesyre, sakkarose, pektin, gummi og vitamin C.
I fruktene er det rikelig med garvestoff, organiske syrer, sukker, pektin og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Blomstene virker avførende, urindrivende og blodrensende. Den avførende virkningen er mild, og har samtidig en krampeløsende (avslappende) effekt på musklene i tykktarmen.
Samtidig virker den krampeløsende på muskulaturen i tykktarmen. Dessuten virker den peptisk (stimulerer fordøyelsen), appetittvekkende og styrkende på hele kroppen (2, 3, 4).
Hvis man spiser slåpene, virker de appetittvekkende, stvrkende og oppkvikkende. De kan spises friske, kokt eller tilberedt som sirup.

Blomsteravkoket er et mildt avføringsmiddel. Fruktene er blitt anbefalt som bindende middel ved diaré, og utvortes som gurglevann. De ferske fruktene brukes til fremstilling av vin og ekstrakt. Avkoket på barkdrogen har febernedsettende virkning.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Blomstene anbefales spesielt ved forstoppelse forårsaket av spasmer, som gjerne opptrer i såkalt irritabel tykktarm (1).
Saften fra uttrekk av slåper brukes for å stoppe neseblødning (epistaxis), ved år bløte en tampong i den (5). Saften er også fin som gurglevann og munnskylling ved tannkjøttbetennelse (gingivitt) og betennelse i svelget (faryngitt) (6).

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Magesykdommer. Tarmsykdommer. Blodsykdommer. Munn- og tannsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01
1. Uttrekk med 60 g blomster per liter vann. Drikk en kopp daglig, om morgenen.

vg01

2. Fruktene. Slåpene kan spises friske eller kokes i vann (bare i to minutter) for å fjerne den beske smaken.

vg01
3. Sirup tilberedt med en halv kg frukt, samme mengde sukker og et glass vann. Kok blandingen i 15 minutter. Den røde sirupen får en deilig smak. Sil den og ta en skje mot diaré eller dårlig matlyst.

vg01
4. Avkok med 100 g slåper per liter vann, kokes på lav varme i 10 minutter. Sil og ta en spiseskje.

Utvortes bruk

vg01

5. Nesetampong med gas dyppet i ovenfor nevnte avkok.

vg01
6. Munnskyling og gurgling med avkok som til innvortes bruk.

OMTALE AV SLÅPETORN
Oppkvikkende, styrkende og appetittvekkende
«La oss gå en tur i skogen og samle slåpetornbær.»
Disse små, blå fruktene, også kalt «plommer» er en oppkvikker for turgåere og blir heller ikke forsmådd av duer, trost og andre fugler. Frukten er litt sur og besk, men den er god som smakstilsetning.
De medisinske egenskapene er ikke spesielle, men effekten kan du få bare ved den fysiske treningen du får ved å gå og samle dem.
 Men det er verd å merke seg denne unnselige, ville frukten.

GASTRONOMI
God som smakstilsetning i mat.

ADVARSEL
I større mengde kan slåpetorndrogen fremkalle forgiftningssymptomer.
De mandelformede kjernene i slåpefrukten inneholder – som mange andre i arter i rosefamilien – blåsyre, som er en kraftig gift. Så de må aldri spises eller males.
Barken på grenene og røttene inneholder også blåsyre. Derfor må barken aldri brukes, selv om noen anbefaler den som et sammentrekkende (astringerende) middel.

LITTERATUR
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.