URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Smalkjempe (Plantago lanceolata)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN
Plantago lanceolata L.

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Kjempefamilien (Plantaginaceae)

BOTANISK BESKRIVELSE
Den flerårige planten, som tilhører kjempefamilien (Plantaginaceae), har en kort rot og rosettstilte, lansettformete, parallellnervete rosettblad som smalner langsomt mot stengelen. De opprette stenglene blir 10-50 cm lange. De små, hvitgule blomstene sitter i et kort, tykt aks i stengelspissen.
Frukten er en kapsel. Blomstringstid mai-september.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid mai-september.

UTBREDELSE
På tørre enger, ved veier og på tørr gressmark på Østlandet nord til Fåberg, Torpo og Hol i Buskerud. Ellers langs kysten nord til Tromsøysund.

DYRKING
Smalkjempe trives på middelstung, humusrik jord. Frøene sås direkte på voksestedet.

INNSAMLING
Straks etter blomstringen plukkes rene og feilfri blad. De legges ut i et tynt lag og tørkes hurtig ved opptil 40’C. De må ikke vendes under tørkingen fordi de lett blir brune. Den ferdige drogen beskyttes mot lys, fuktighet og insekter ved oppbevaring i tette krukker.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Herba (Folia) Plantaginus lanceolatae, smalkjempeurt.
Drogen er luktløs og har en svakt bitter, lett snerpende smak.

INNHOLD
Smalkjempe inneholder glykosidet aucubin, slim, kiselsyre, garvestoff, vitamin C og andre stoffer.

OMTALE AV SMALKJEMPE

Bruk
Drogen er blitt brukt mot sykdommer i åndedrettsorganene (hoste og astma), ved urinveisinfeksjoner, diaré, galle- og leversykdommer. Utvortes er saften av friske blad blitt brukt som sårmiddel og til omslag ved hevelser. Bladene er blitt anvendt til å stanse bøldning ved lettere skader og ble da lagt direkte på såret.

Andre opplysninger
Bladene til groblad (Plantago major L.) er eggformete til elliptiske. Blomsterakset når fra midten av blomsterskaftet og opp til spissen. Også denne artens blad er blitt anvendt som medisindroge. Aucubinet som finnes i smalkjempebladene er et glykosid som danner melanin (brunsvart pigment). Fargingen av hud og hår ved bruk av bladene skyldes melaniner.

LITTERATUR
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.