URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Solblom (Arnica montana)

LOKALNAVN
Arnika

VITENSKAPELIG NAVN
Arnica montana L.

SYNONYMER

NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae), tidligere [Compositae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Flerårig urt som tilhører kurvblomstfamilien (Asreraceae), som har en lang, mer eller mindre krypende rotstokk og eggformete, grunnstilte rosettblad, med en kurvaktig, frodig og kraftig gul blomst.
Den ene stengelen blir 20-50 cm høy og har som regel ett eller to par motsatte, uskaftete og linjenervete blad og en hovedsakelig oranskje blomsterkurv. Fruktene (nøtter) har lange fnokkhår. Hele planten dufter svakt, men behagelig.

Den kan lett forveksles med Inula (Inula Montana L.) hvor de medisinske egenskapene ikke har vært grundig analysert. I motsetning til disse falske arnikaplantene, har ekte arnika (Arnika montana L.) bare ett eller to bladpar som vokser motsatt.

BLOMSTRINGSTID
Blomstringstid juni-juli.

UTBREDELSE
Fuktige skogenger, heier, især i kyststrøkene til Nord-Møre. Spredt på østlandet nord til Trysil og langs vestkysten til Hustad. De største forekomstene finnes i Hordaland.

DYRKING
Planten trenger fuktig, torvholdig jord på høytliggende, solfylte voksesteder for å kunne trives. Formeringen foregår ved å så ferske frø som er oppblandet med gressfrø i forholdet 1:3 mot slutten av sommeren, eller på vegetativ måte ved rotsiklinger. Solblom tåler ikke kalkholdig jord.

SAMLETID
Samletid juni – august.

INNSAMLING
Skjær av rotstokken med birøtter, og blomster (hele blomsterkurven eller bare blomstene uten blomsterbunn og bergerblad), av og til hele den blomstrende planten og bladene. Høstingen av blomstene finner sted i begynnelsen av blomstringstiden. De underjordiske plantedelene samles hovedsakelig inn om høsten. Det innsamlete materialet tørkes ved hjelp av kunstig varme, blomstene ved 40-45’C og røttene ved 70’C. Det tørkete materialet trekker til seg fuktighet og må derfor oppbevares i tette krukker som også beskytter mot sollys.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Rhizoma (Radix), Flores, Folia, Herba Arnicae, arnikarot, -blomster, -blad og -urt. Arnikadroger har en krydderaktig, aromatisk lukt og bitter smak.

INNHOLDSSTOFFER
Malurt inneholder eterisk olje med terpenalkoholene thujol og thujon og azulogene stoffer, fenolstoffer, flavonoider, tanniner, bitterstoffer, chinoner, garvestoffer, inulin og cholin. Videre de glykosidiske bitterstoffene absinthin og anabsinthin, harpiks, flavonoidene artemisethin, organiske stoffer og andre stoffer. I blomsterdrogen er det rikelig med flavoner og andre stoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Den har merkbart stimulerende virkning på hjertet og blodsirkulasjonen, men er en sterk gift for nervesystemet, så i dag frarådes innvortes bruk. Arnika sorterer under giftige planter.
Den er brukt ved høyt blodtrykk med gode resultater. (Særlig hos eldre mennesker.)
Sårhelende og betennelsesdempende virkning.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER
Utvortes brukes den som TINKTUR på huden.
Det er nesten et «obligatorisk» middel for alle som har barn. Ved støt og slag finnes det ikke noe bedre middel.
Den har svært god sårhelende og betennelsesdempende virkning, og har derfor vært et tradisjonelt middel på hevelser, blåmerker, forstuinger og blodutredelser (hematomer) (1). Den brukes også på kviser og byller.

Fortynnet tinktur til omslag (1 del tinktur til 1 del vann) og noen tabletter D.6 eller D.30 innvendig. (Homøopatiske tabletter som fås kjøpt på apoteket.)
Vær oppmerksom på at tinktur ikke må brukes på åpne sår.
Ellers stimulerer arnica sirkulasjonen, ypperlig som gurglemiddel ved kroniske halsekatarrer (10 dråper tinktur i et glass vann), bra mot reumatiske plager.
 (Tinktur)
Også brukt med gode resultater i forbindelse med tannuttrekninger og neseblødning. (Homøopatiske tabletter.)

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Hudsykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK
Uttrekk eller avkok, som te eller gurglevann. Utvendig som tinktur.

Utvortes bruk

vg01
1. Tinktur. Fukt en kompress med noen dråper arnikatinktur, fortynnet med vann, og legg på det vonde hudområdet. Ren (ufortynnet) tinktur kan irritere huden.

OMTALE AV RØD SOLBLOM
Tradisjonelt middel mot blåmerker
Den berømte botanikeren Font Quervar overrasket over «det faktum at en universalurt som arnika, som hadde vært så usedvanlig godt kjent blant leger, og også blant vanlige mennesker […], ikke var kjent av de store farmasøytene i middelalderen.»

Bruk
Arnikadroger brukes til fremstilling av arnikatinktur (Tinctura Arnicae) og andre preparater som anvendes utvortes til inngnidning og såromslag ved sår som har vanskelig for å gro, skrubbsår, hevelser o.l. samt ved smerter i leddene.

Folkemedisin
Malurt stimulerer stoffutskillingen i tarmkanalen og er derfor brukt ved fordøyelsesvanskeligheter, magekramper, magekatarr, appetittmangel og halsbrann, dessuten ved sykdommer i gallen, leveren og milten. Også brukt som ormemiddel. Utenom den medisinske bruken anvendes malurt også som krydder og til fremstillingen av malurtbrennevin, dessuten til beskjempelse av møll og andre insekter.

Arnikatinktur
eller kald aikonoiekstrakt, lages av 20 g tørkede blomster og rot, trekkes i 15 dager i 100 ml 90 % etylalkohol. 
Kald ekstrakt kan også tilberedes med olje.

Andre opplysninger
Som droge brukes enkelte ganger roten og skuddet til burot (Artemisia vulgaris L.). I apotekdrogen Herba absinthii tolereres ikke innblanding av denne planten.

ADVARSEL
Innvortes bruk av drogene er farlig og giftig i større doser. Ved inntak av større mengder opptrer forgiftningssymptomer. Svangre kvinner må overhodet ikke bruke drogen.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.
– Høiland, Klaus: Naturens legeplanter. Tøyen, Hjemmet A/S, 1978.