URNATUR // NATURENS SPEKTRUM

Solhatt (Echinacea spp.)

LOKALNAVN

VITENSKAPELIG NAVN

Echinacea spp.

NORSKE NAVN

Echinacea purpurea (Purpursolhatt, Rød solhatt, Echinacea)
Echinacea angustifolia (Smalbladet solhatt, Hengesolhatt)
Echinacea pallida (Blek solhatt)

SYNONYMER
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK

banner_bg_1

NAVN

FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae), tidligere [Compositae]

BOTANISK BESKRIVELSE
Urt i kurvplantefamilien (compositae), med hul stengel som blir opptil en meter høy. Den har avlange, hårete og smale blader og lilla, frodige blomster som sitter ytterst på stenglene.

UTBREDELSE
Opprinnelig fra prærieregionene i Amerika, men innført til Europa. Dyrkes som hageplante her enkelte steder.

DROGE/ANVENDTE PLANTEDELER
Det er rotstokken som brukes.

INNHOLDSSTOFFER
Sammensetningen av innholdsstoffer i solhattroten er svært kompleks. Mange virkestoffer er identifisert, og blant de viktigste er den essensielle oljen, som stimulerer immunsystemet (større motstandskraft).
Det som ofte skjer i fytoterapien, er at planteekstraktet (i dette tilfellet av roten) er mye mer aktivt enn de isolerte virkestoffene. Forklaringen er at samspillet mellom virkestoffene bidrar til at noen styrker effekten hos andre. I tillegg kan det også være noen uidentifiserte virkestoffer.

EGENSKAPER OG VIRKNING
Basisegenskapene hos solhatt er følgende:

  • IMMUNSTIMULERENDE. Den øker forsvarsmekanismene med en generell stimulering av både antistoffproduksjonen (humoral aktivitet) og celleimmuniteten (fagocytosis: Bekjempelse av mikroorganismer i de hvite blodlegemene).
Den øker også antallet hvite blodlegemer (leukocytter) i blodet.
  • BETENNELSESDEMPENDE. Den virker forebyggende mot infeksjoner, ved at den hemmer enzymet hyaluronidase, som dannes av flere typer bakterier. Den øker også veksten av bindevev (granulasjonsvev), som dannes under sårheling, og stimulerer til reproduksjon av fiberblaster, som er grunncellene i bindevevet og ansvarlig for vev og arrdannelse.
  • AVGIFTENDE. Den aktiviserer renseprosessene i lever og nyrer, hvor gift og andre fremmedstoffer i blodet nøytraliseres og utskilles.
  • ANTIBIOTISK og ANTIVIRUSMIDDEL. Denne virkningen har vært vitenskapelig utprøvd in vitro (i reagensglass). Men de immunstimulerende egenskapene er viktigere in vivo (i kroppen).
  • MIDDEL MOT KREFT. Den kan ødelegge ondartede (maligne) celler (en effekt som til nå bare har vært påvist in vitro).

Blant alle disse egenskapene, er virkningene mot infeksjonssykdommer de viktigste:
Selv de beste antibiotika vil slå feil dersom immunforsvaret ikke vil samarbeide i kampen mot infeksjonen. Solhatt treffer nøyaktig der den skal, det vil si at den virker på kroppen som lider av infeksjonen heller enn å ødelegge årsaksfaktorene. Virkningen vil skje langsommere, og kanskje ikke så tydelig som med antibiotika, men i mange tilfeller vil effekten bedres gradvis og på lang sikt. Den har forebyggende og helende virkning. og har ingen bivirkninger slik som antibiotika.

BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER

Den anbefales blant annet ved infeksjonssykdommer hos barn, influensa, bihulebetennelse (sinusitt) betente mandler (tonsillitt) og akutte og kroniske luftveisinfeksjoner, spesielt når de forekommer ofte (forebyggende effekt), ved tyfoidfeber, blodforgiftning (gynekologisk betinget, i urinveier, galle, osv.) (1, 2).
Kombinert med andre midler er den brukt med lovende resultater i behandling av AIDS.

ØVRIG MEDISINSK BRUK
Hudsykdommer. 
Urinveissykdommer (nyrer og urinblære).
 Øre-, nese- og halssykdommer.
 Luftveissykdommer.

TILBEREDELSE OG BRUK

Innvortes bruk

vg01
1. Avkok med 30-50 g malt rot per liter vann. Drikk 3-5 kopper daglig.

vg01
2. Farmasøytiske preparater. Solhatt fås vanligvis i flere former: Flytende ekstrakt, tinktur, kapsler, osv. Følg alltid beskrivelsen på forpakningen nøye.

Utvortes bruk

vg01
3. Kompresser med samme avkok som brukt innvortes.

vg01
4. Lotion (til vask) med samme avkok som brukt innvortes.

vg01

5. Farmasøytiske preparater: Kremer, salver, o.a.

OMTALE AV SOLHATT
Helbreder og forebygger ved å styrke immunforsvaret

De innfødte i de amerikanske statene Nebraska og Missouri brukte solhattroten til å helbrede infiserte sår og slangebitt.
 Egenskapene hos solhatt ble oppdaget sent på 1800-tallet av den medisinske forskeren dr. Meyer mens han bodde sammen med indianerne.
Siden den gang har solhatt vært gjenstand for mye vitenskapelig forskning, som har avdekket de mange gode virkningene hos denne planten, i tillegg til dens virkestoffer.
I dag er solhatt bestanddel i flere farmasøytiske preparater, og er blant urtene det er utført flest medisinske studier på.
Kjent av svært mange under navnet Echinaforce som et av de beste midlene mot infeksjoner og som antiseptisk middel. (En tysk lege gikk bort i fra stivkrampevaksine fordi han igjennom tyve år ikke hadde ett eneste tilfelle av stivkrampe hos sårpasienter når han brukte echinacea.)
 Mot eksemer, virusinfeksjoner og forkjølelser.
 Virker inn på febersykdommer generelt.

For gårdbrukere
God effekt på kyr med mastitt (jurbetennelse). Hvis noen gårdbrukere vil prøve dette midlet og får gode resultater, ville jeg gjerne høre fra dere. (60 – 80 dråper i vann 3 ganger daglig.)
 Midlet har ofte blitt solgt for 40 – 50 kroner for 50 ml hos helsekostforretninger. Nå kan man få kjøpe det hos Apotek Hjorten i Trondheim, samme mengde for 12 kroner. Virker også gunstig på appetitten og fordøyelsen. Vanlig dosering er 10 – 15 dråper 3 ganger daglig i litt vann.

LITTERATUR
– Johnsen, Bjørn Inge: 50 Norske medisinske planter. Oslo, Themis forlag, 1983.
– Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter. Røyse, Norsk bokforlag, 2007.